Nyhetsbrev

Hvis forakten for eldre og alderdommen – alderisme - er den nye rasismen, da er gamle damer spesielt utsatt. Ifølge aldersforskere er kvinner over 65 nærmest fraværende på offentlige arenaer, som i media og politikken, og de er uinteressante på sjekkemarkedet. Kan manglende rollemodeller bidra til at befolkningen avvendes med å betrakte eldre kvinner som relevante? Og bidrar eldre kvinner selv til usynliggjøringen? Med grevlingsveis, flate sko og praktisk allværsjakke risikerer de å bli like usynlige som et glass vann.

Men noen få bråker, bjeffer og kjefter. Kler seg i rødt, snakker høyt, mener ting, tar plass. Med «eldrebølgen» blir det kanskje mer normalt å være en synlig, gammel kjerring med innflytelse. Wonderful World har invitert noen av dem til å se inn i fremtiden og svare på hvordan vi kan få det til.

Innledning ved Sissel Gran, psykolog, spesialist i klinisk psykologi og parterapi, forfatter av en lang rekke bøker om kjærlighet og aldring, bl.a. «Inni er vi alltid unge. Aldringsmeditasjoner»

Panelsamtale med -

- Wencke Mühleisen, norsk-østerriksk kjønns- og medieforsker, forfatter, feminist og tidligere performancekunstner, hennes siste bok er «Alt jeg frykter har allerede skjedd», om å søke kjærlighet og nytelse i godt voksen alder

- Berit Hedemann, Nrk-journalist, radiodokumentarist, foredragsholder, forfatter og dramatiker som bl.a. har skrevet «Bjørnejegerskens bekjennelser», hvor det står: «… det var en underlig ting med å bli en eldre kvinne at det eneste andre så når de så henne, var en eldre kvinne, og som sådan totalt uinteressant, hun hadde merket det allerede før hun fylte seksti, hun var blitt nesten usynlig, hun kunne slutte å bekymre seg for om hun gikk to kilo opp eller to kilo ned, hun kunne kle seg i rødt eller oransje eller grått, det spilte ingen rolle, alt andre så, var en gammel kvinne som i beste fall holdt seg godt, og det siste var det i så fall bare nære bekjente som gadd å registrere.»

Moderator: Sofie Marhaug, forfatter og nestleder/stortingspolitiker for Rødt.

I energidebatten ser det ut til utkrystallisere seg to tydelige motpoler: De som er for vindkraft vs de som er for kjernekraft. Det er som om kulturkrigen har inntatt dette feltet også. Vindkraft har lenge vært i vinden, men opinionen har snudd. Ifølge den ferske holdningsundersøkelsen til Norsk Monitor øker oppslutningen om kjernekraft dramatisk, men vindkraft blir stadig mindre populært. I fjor advarte energiminister Terje Aasland om kjernekraft, men i sommer oppnevnte han et utvalg som skal utrede kjernekraftens plass i det norske kraftsystemet.

Hva er fordelene og ulempene med disse kraftformene? Bør vi satse på vindkraft eller kjernekraft, begge deler eller ingen av delene? Og bør vindkraft i så fall bygges til lands eller til havs?

I panelet:

Ole Asbjørn Ness, siviløkonom, forfatter, journalist og kraftanalytiker

Thor Egil Braadland, Myndighetskontakt Fornybar Norge

Leiv Ingve Ørke, konserndirektør i Lyse

Martin Hjelmeland, postdoktor, Institutt for elektrisk energi, NTNU

Programleder:

Hilde Øvrebekk, journalist i Stavanger Aftenblad

Størrelsen på offentlige utgifter har vokst kraftig gjennom mange år, og er vesentlig høyere enn i våre naboland. Trenger Norge å gå på slankekur?

Offentlige utgifter er høye i Norge sammenlignet med de fleste andre land. Offentlig sektor sysselsetter hver tredje arbeidstaker, og vi bruker mye penger både på stønader til innbyggerne og subsidier til næringslivet. I sin nyeste landrapport om Norge viser OECD til at vi bruker mer penger på sentrale offentlige utgiftsområder som helse, stønader, investeringer og subsidier enn sammenliknbare land. Samtidig ser vi for eksempel at kvaliteten på veiinfrastruktur er lavere enn OECD-snittet, sykefraværet er høyere, og norske barn er betydelig dårligere i lesing og matte enn OECD-snittet.

OECD gir Norge den tvilsomme æren å være «OECD’s public spending champion».

Ja, det er et politisk valg å la offentlig sektor ivareta mange oppgaver på vegne av fellesskapet. Men dette forklarer ikke hele bildet, for våre naboland med tilnærmet lik oppgavefordeling klarer seg med betydelig færre milliarder.

Hva er hensiktsmessig størrelse på offentlig sektor og offentlige utgifter? Kan offentlig sektor bli for stor? Kan velferden blir for raus? Og får vi nok igjen for pengene?

I panelet:

Knut Røed, seniorforsker ved Frischsenteret for Samfunnsøkonomisk forskning ved Universitetet i Oslo

Kari Elisabeth Kaski, stortingspolitiker for SV, medlem av finanskomiteen

Øystein Olsen, Civita, tidligere Sentralbanksjef og direktør i SSB

Programleder:

Hilde Singsaas, direktør i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ)

Fruktbarhetstallene i Norge har gått dramatisk ned. Siden toppåret 2009, med 1,98 barn pr. kvinne, har det gått jevnt ned til historisk lave 1,40. En ting er de ufrivillig barnløse, men hvorfor synes stadig flere at det ikke er verdt å få barn? Kan vi peke på noen økonomiske drivere bak dette? Hvilke konsekvenser får den lave fruktbarheten for samfunnet og økonomien? Hva kan vi gjøre for å demme opp? Bør samfunnet gi større incitamenter til å få barn? Er det dypest sett en samfunnsplikt?

Lave fruktbarhetstall gjelder ikke bare Norge, men må ses som en megatrend som finnes over store deler av verden. Hvilke konsekvenser kan dette få? Hvilke drivkrefter ligger bak denne endringen?

Innledning ved Ellen Reitan.

I panelet:

Ellen Reitan, statssekretær i finansdepartementet

Mads Larsen, forfatter, journalist og forsker tilknyttet Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo

Sara Cools, samfunnsøkonom ved Institutt for samfunnsforskning, medlem i Regjeringens fødselstallsutvalg

Programleder: Thomas Sundnes Drønen, professor ved VID vitenskapelige høgskole

Hvordan ser framtidens alderdom ut? Hvordan skal det aldrende mennesket, i størst mulig utstrekning, få realisert sitt ønske om et selvstendig liv og utøve sin selvråderett også inn i pensjonisttilværelsen?

Dette er spørsmål som krever nytenkning, både lokalt, nasjonalt og globalt. Trolig står vi på terskelen til et helt nytt kapittel i den store fortellingen om det aldrende menneskets liv og livsutfoldelse.

Ja, hva vil det si å bli eldre i dag? Og hva betyr det for samfunnet at det blir stadig flere eldre, og at de eldre også er friskere enn før? Den aldrende kroppen gjennomgår en rekke naturgitte forandringer. Eldre opplever i tillegg at kulturen og samfunnet påfører dem begrensninger. Allikevel opplever mange eldre at det åpnes nye muligheter som var utenkelige for bare noen tiår siden. Levealderen vår har steget, og de fleste får langt flere gode og aktive år enn tidligere generasjoner.

Akkurat ved festivalens oppstart foreligger boka «Aldring. Nye forutsetninger i en ny tid». Boken springer ut av SESAM, regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling. Redaktører er professor Geir Sverre Braut, seniorrådgiver ved Stavanger Universitetssykehus, professor Ingelin Testad, senterleder ved SESAM, Arnfinn Fiskå, seniorrådgiver ved SESAM og Mona Halvorsen, forskningskonsulent samme sted.

Boka ser nærmere på de eldres rolle både i et historisk perspektiv og i et nåtidsperspektiv, og drøfter menneskesyn; hvordan menneskets verd begrunnes og praktiseres. Og ikke minst kaster boken lys over hvordan samfunnet har planlagt og planlegger eldreomsorgen, og hvordan dette fagfeltet blir synlig i den offentlige debatten.

Innledning av Geir Sverre Braut, lege, seniorrådgiver SUS, professor Høgskolen på Vestlandet, redaktør og medforfatter av «Aldring. Nye forutsetninger i en ny tid»

Samtaledeltagere -

- Sissel Gran, psykolog, spesialist i klinisk psykologi og parterapi, brenner for folkeopplysning om aldringens sorger og gleder, gitt ut boka «Inni er vi alltid unge»

- Ingelin Testad, senterleder SESAM, redaktør og medforfatter av boken «Aldring. Nye forutsetninger i en ny tid», psykiatrisk sykepleier, leder en stor EU-studie; SHAPE og leder også PROTECTNorge

- Tora Aasland, sosiolog og politiker, tidligere statsråd Kunnskapsdept., tok i fjor doktorgraden som en av de eldste noen gang i en alder av 79 år

Programleder er Mímir Kristjánsson, stortingsrepresentant og forfatter, bl.a. av boka «Mamma er trygda»

Nye tall fra SSB og Nav viser at sykefraværet er på sitt høyeste på 15 år, og det er størst økning blant unge og kvinner. Norge har et langt høyere sykefravær enn andre land, med et snitt på 7,1 %, tilsvarende 10,6 millioner tapte dagsverk. I Sverige advarte Patrik Kronqvist, politisk redaktør i Expressen om at Sverige ikke må bli smittet av "den norske syken".

Hvorfor er sykefraværet så høyt? Kan det ha noe med et stadig mer krevende arbeidsliv å gjøre? Eller er det en slapp ukultur i arbeidslivet? Er det for mange slepphendte leger? Det aller meste av sykefraværet dreier seg om sykemeldinger, ikke egenmeldinger, og antallet sykemeldinger øker. Og hvorfor har kvinner et mye høyere dobbelt så høyt sykefravær som menn? Sykefraværet for kvinner var 9 %, mens tallet for menn var 5,4 %. Et paradoks når vi vet at kvinner lever lenger enn menn. Eller kan det tyde på at det dypest sett er en god ting at vi ikke hangler oss på jobb når vi er småsjuke? At det er noe vi kan unne oss i ett av verdens rikeste land…?

Hva betyr det høye sykefraværet for norsk arbeidsliv, produktivitet og konkurranseevne? Hva kan vi gjøre? Bør den norske sykelønnsordningen skrotes?

I panelet:

Patrik Kronqvist, politisk redaktør i Expressen

Ola Kvaløy, dekan og professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Stavanger

Marit Hermansen, sjeflege i NAV

Stian Ellingsen Lobben, fastlege, Stavanger

Sofie Marhaug, stortingsrepresentant for Rødt

Programleder:

Trond Birkedal, daglig leder i Worsøe kommunikasjon og gjesteskribent i Stavanger Aftenblad

Karl Ove «Kalle» Moene blir 75 år den 18. oktober 2024.

Han hater riktig nok å snakke om seg selv, men siden han en gang forlovet seg til oss om å stille på alt vi ber han om, så er det nå i boks, til glede både for Kristin Halvorsen og alle KÅKÅnomics-gjengere. Men vi måtte love at det skulle handle mest mulig om moraløkonomi og fremtid.

Til de som ikke måtte vite: Kalle Moene er Norges mest markante samfunnsøkonom, og har utvilsomt også vært en av landets viktigste intellektuelle de siste tiårene. Han er en av disse få som klarer å formulere en overordnet samfunnskritikk som er forståelig for folk flest, en som alltid opptrer med et moraløkonomisk fagkompass på toppen av vårt nasjonale intellekt og Norges handlinger, som han en gang har sagt er «kollektivt forgiftet av hydrokarboner». På Wikipedia står det at han er kjent som en original tenker med en spiss penn.

Men enhver KÅKÅnomics-gjenger vet også at bergenseren Kalle Moene ikke har sin make på scenen - en munnrapp kraft med tenksom tilstedeværelse, ofte i tigerskjorte med håret rett opp. Han er blitt kalt en prangende punker, etter et av sine økonomiske forbilder, Torstein Veblen, klassikeren som Kalle selv skal presentere under årets festival (onsdag 23. oktober), som i Theory of the Leisure Class, fra 1899, lanserte begrepet «prangende forbruk».

Få har betydd like mye for KÅKÅnomics, han fikk den første KÅKÅnomics-prisen i 2019. Han har for øvrig mottatt de fleste viktige formidlingspriser i landet. Vi kan ikke annet enn å anbefale folk om å møte opp til denne enestående jubileumssamtalen, som blir vår enkle og kritiske feiring av Kalle Moene.

Kristin Halvorsen, direktør i Cicero Senter for klimaforskning, tidligere kunnskapsminister og finansminister, i samtale med Kalle Moene, 75-års jubilant og professor emeritus i samfunnsøkonomi ved UiO

De harde fakta. Den 7. oktober 2023 angrep Hamas flere israelske bosetninger og byer, myrdet 1134 mennesker og tok over 200 sivile og militære som gisler. Siden er 42.000 palestinere drept, over 11.000 av disse er barn, drøyt 6.000 er voksne kvinner. Vi og verden står og ser på.

Vi har invitert noen av Nordens mest kunnskapsrike og engasjerte tenkere om Israel og Palestina. Morten A. Strøksnes kommer i etterkant av KÅKÅnomics 2024 med ny bok om Gaza - «Molok. Om en stor krig på en liten stripe land kalt Gaza» (vi har fått lov til å trykke et lite utdrag i festivalavisa). Morten innleder til denne første sesjonen om Gaza-krigen, med vekt på hva som vil skje med Gaza etter Gaza. Med blir også svenske Göran Rosenberg, hans bok «Det förlorade landet. Israel - en personlig historia» nyutgis både på svensk og norsk i år. Og danske Martin Krasnik kommer, som utga «En smal bro over avgrunnen. 7. oktober, jødene og palestinerne, krigen og håpet» i våres. Cecilie Hellestveit og Kalle Moene bidrar med det folkerettslige og utviklingsøkonomiske. Et formidabelt og innsiktsfullt panel, altså, under ledelse av Hilde Sandvik.

Vil Gaza kunne gjennoppbygges? Hvordan vil krigen slutte? Hva er det beste håpet? Vil Vestbredden bli nytt Gaza. Kan okkupasjonen stanses og reverseres og apartheid-regimet avskaffes? Hva er egentlig Israels plan med Gaza og Vestbredden når krigen er over? Tostatsløsningen skal ha blitt kalt en vits i lange tider, i FN. Énstatsløsningen ville aldri Israel gå med på. Hva er realitetene på bakken i Gaza? Kan og vil Gaza gjenoppbygges? Hvor skal palestinerne bo imens, i hvilke hus?

Kveldens stikkord: Folkeretten, folkemord, krigsforbrytelser, kolonihistorie, sionismens historie, misbruk av antisemittisme-beskyldninger for å skjerme Israel for kritikk, Oslo-prosessens definitive død, til og med i øynene til norsk UD - som riktig nok de siste månedene har bydd på endrede holdninger og et nytt språk, blokaden av Gaza, tostatsløsningens reelle muligheter, USA som fredsmegler, Vesten kontra «det globale sør» i synet på konflikten, Israelsk høyredreining (med ekstremister i ministerposter), Israels militære doktriner, Hamas’ fremtid, Hizbollahs fremtid, Iran-Israel, Libanon-Israel. Atomvåpenkappløp i Midtøsten og Afrika.

Vil rettferdighet kunne skje? Er det kolonialismens «exterminate all the brutes» som foregår - med oss som tilskuere eller deltagere?

NB! Etter en pause fortsetter Gaza-programmet vårt med «Israel og Vesten etter Gaza», kl 21:30 på samme sted.

Kjøreplan del 1 -

1. Innledning og innramming ved Morten Strøksnes, journalist og forfatter, siste bok er «Molok. Om en stor krig på en liten stripe land kalt Gaza»

2. Skandinavisk samtale mellom Morten Strøksnes, Göran Rosenberg og Martin Krasnik.

3. Debatt om folkeretten og det samfunns- og utviklingsøkonomiske med Cecilie Hellestveit og Kalle Moene opp på scenen.

Deltagere -

- Morten Strøksnes, journalist og forfatter, siste bok er «Molok. Om en stor krig på en liten stripe land kalt Gaza»

- Martin Krasnik, jødisk-dansk forfatter og sjefredaktør Weekendavisen, siste bok er «En smal bro over avgrunnen - den 7. oktober, jødene og palestinerne, krigen og håpet»

- Göran Rosenberg, jødisk-svensk journalist og forfatter, nylig nyutgitt «Det förlorade landet»

- Cecilie Hellestveit, jurist og samfunnsviter ved Folkerettsinstituttet, doktorgrad i krigens folkerett, skrevet bøker om Syria, Jemen og sist krigen i Ukraina

- Kalle Moene, professor emeritus samfunnsøkonomi ved UiO

Programleder er Hilde Sandvik, journalist, redaktør og programleder for «Norsken, svensken og dansken»

De harde fakta. Den 7. oktober 2023 angrep Hamas flere israelske bosetninger og byer, myrdet 1134 mennesker og tok over 200 sivile og militære som gisler. Siden er 42.000 palestinere drept, over 11.000 av disse er barn, drøyt 6.000 er voksne kvinner. Vi og verden står og ser på.

Vi har invitert noen av Nordens mest kunnskapsrike og engasjerte tenkere om Israel og Palestina. Göran Rosenberg skrev allerede i 1996 boka «Det förlorade landet». Han er selv jødisk, delvis oppvokst i Israel, og var en overbevist sionist. Boka handler om hvorfor han ikke lenger kunne være det. Boka er i disse dager nyutgitt i Sverige, og kommer også i Norge. Han innleder til denne andre sesjonen om Gaza-krigen, med vekt på Israel og Vesten etter Gaza. Med blir også Morten A. Strøksnes som kommer med ny bok om Gaza - «Molok. Om en stor krig på en liten stripe land kalt Gaza». Og danske Martin Krasnik kommer, som utga «En smal bro over avgrunnen. 7. oktober, jødene og palestinerne, krigen og håpet» i våres. Cecilie Hellestveit og Kalle Moene bidrar med det folkerettslige og utviklingsøkonomiske. Et formidabelt og innsiktsfullt panel, altså, under ledelse av Hilde Sandvik.

Kan en storkrig unngås, med et Israel på vei inn i Libanon uten å tenke på sivile libanesiske tap? Kan okkupasjonen stanses og reverseres og apartheid-regimet avskaffes? Vil Israel bli dømt for folkemord? Vil Israel kunne reformere seg selv innenfra? Er det en av Vestens siste krampetrekninger vi kjenner på? Er Norge det mest Israel-kritiske landet i Europa, slik Martin Krasnik hevder i sin bok. Vil Norden stå samlet om sin Midt-Østen-politikk? Gir det overhodet mening at USA leder forhandlinger om våpenhvile, når vi alle vet at de har foret Israel med penger og våpen i uminnelige tider? Hva er det beste håpet i denne håpløse situasjonen? Én stat, to stater? Med hvilken verdensopinion? Fins det andre løsninger?

Kveldens stikkord: Folkeretten, folkemord, krigsforbrytelser, kolonihistorie, sionismens historie, misbruk av antisemittisme-beskyldninger for å skjerme Israel for kritikk, Oslo-prosessens definitive død, til og med i øynene til norsk UD - som riktig nok de siste månedene har bydd på endrede holdninger og et nytt språk, blokaden av Gaza, tostatsløsningens reelle muligheter, USA som fredsmegler, Vesten kontra «det globale sør» i synet på konflikten, Israelsk høyredreining (med ekstremister i ministerposter), Israels militære doktriner, Hamas’ fremtid, Hizbollahs fremtid, Iran-Israel, Libanon-Israel. Atomvåpenkappløp i Midtøsten og Afrika.

Vil rettferdighet kunne skje? Er det kolonialismens «exterminate all the brutes» som foregår - med oss som tilskuere eller deltagere?

NB! Gaza-programmet del 1 «Gaza etter Gaza», foregår kl 20:00 på samme sted.

Kjøreplan -

1. Innledning og innramming ved Göran Rosenberg, jødisk journalist og forfatter, nylig nyutgitt «Det förlorade landet»

2. Skandinavisk samtale mellom Göran Rosenberg, Morten Strøksnes og Martin Krasnik.

3. Debatt om folkeretten og det samfunns- og utviklingsøkonomiske med Cecilie Hellestveit og Kalle Moene opp på scenen.

Deltagere -

- Morten Strøksnes, journalist og forfatter, siste bok er «Molok. Om en stor krig på en liten stripe land kalt Gaza»

- Martin Krasnik, jødisk-dansk forfatter og sjefredaktør Weekendavisen, siste bok er «En smal bro over avgrunnen - den 7. oktober, jødene og palestinerne, krigen og håpet»

- Göran Rosenberg, jødisk-svensk journalist og forfatter, nylig nyutgitt «Det förlorade landet»

- Cecilie Hellestveit, jurist og samfunnsviter ved Folkerettsinstituttet, doktorgrad i krigens folkerett, skrevet bøker om Syria, Jemen og sist krigen i Ukraina

- Kalle Moene, professor emeritus samfunnsøkonomi ved UiO

Programleder er Hilde Sandvik, journalist, redaktør og programleder for «Norsken, svensken og dansken»

KÅKÅ|nomics-prisen går til Einar Lie i 2024

Juryens begrunnelse:

Årets prisvinner evner virkelig å løfte blikket fra grafene og figurene, og forklarer økonomiske hendelser med historikerens fengende fortellerglede. Prisvinneren tolker historien med økonomens blikk, en særs nyttig innfallsvinkel som viser at man kan forstå mye historie ved å forstå økonomien og bruke økonomisk innsikt. Som kjent ansikt i spesielt Aftenpostens spalter forklarer han – med vidd, språklig overskudd og stor faglig tyngde – hvordan dagens materielle problemstillinger ikke har oppstått i et vakuum: Den ulikhetsmaskinen boligmarkedet av i dag er blitt, kan ikke forstås uten å også kjenne til etterkrigstidens aktive byggementalitet eller dereguleringene fra jappe-tiden. Alle milliardene som Norge nå kaster på Forsvaret, skjer med traumet fra 1940 i mente, da vi var uforberedt på at storkrigen i Europa også kunne komme hit. Regjeringens utpeking av industri som fremtidens næringer er lettere å forstå når en ser de historiske båndene mellom Arbeiderpartiet og LO. 

Prisvinneren er også grunnleggende tvisynt: Som professor i økonomisk historie ved UiO, er han en populær formidler. Ikke bare i avisspaltene, på TV, podkaster og i den bredere offentligheten, men også i forelesningssalene på Blindern, der han med entusiasme og stort overskudd formidler både historiekunnskap til samfunnsvitere og økonomikunnskap til humanister.

Titler som «Statsråden er på dypt vann» i Aftenposten eller «Over evne. Finansdepartementet 1965-1992" på boken m. Christian Venneslan, illustrerer prisvinnerens mot og vilje til å utfordre makten.

Gratulerer så mye til Einar med en riktig velfortjent KÅKÅnomics-pris i 2024

"Keep what ya got by giving it all away", sang Ian Brown fra Stone Roses. Hva gjør det med norsk økonomi å ha et så stort oljefond? Blir vi latere? Mindre innovative?

De fleste land med store naturressurser opplever ressursenes forbannelse. De bruker kreftene på å slåss om de ekstraordinære inntektene, fremfor å utvikle seg. Norge blir gjerne fremhevet som unntaket som bekrefter regelen, et land som har klart å bruke ressursrikdommen på en måte som kommer alle til gode. Men er det sant? Kan det være at rikdommen egentlig kveler oss, sakte men sikkert....?

I etterkant av Fagseminaret på UiS tidligere i dag, har vi trommet sammen et panel til en samtale om oljefondets påvirkning på norsk økonomi.

I panelet:

Erika F. Damsgaard, analysesjef i svenske Riksgälden

Gisle Natvik, professor, BI

Ragnar Torvik, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU

Kristin Clemet, daglig leder i tankesmien Civita

Programleder:

Ola Kvaløy professor og dekan, Handelshøgskolen ved UiS

Live fra Wonderful World 2024:

Bioteknologi lar oss overstyre biologien i alle livets faser og ta kontroll over menneskets egen evolusjon. Hvor setter vi grensen når naturen ikke lenger gjør det for oss?

Frem til nå har livets premisser vært absolutte: Det trengs en kvinne og en mann for å lage barn. Flaks og uflaks avgjør det genetiske lotteriet. Vi skal alle dø. Men må det være sånn? Med genetisk klipp og lim, stamcelleteknologi og andre banebrytende bioteknologier står vi på terskelen til blant annet å kunne utslette alvorlige sykdommer fra arverekka, lage barn uten kjønnsceller eller livmor, og å radikalt kunne dytte på vår biologiske maksimumsalder. Utviklingen gir oss en enestående mulighet til å skape bedre liv og utjevne urettferdige forskjeller, men stiller oss også overfor fundamentale etiske, politiske og samfunnsmessige dilemmaer. Hvor setter vi grensen når naturen ikke lenger gjør det for oss?

Innledning ved Sigrid Bratlie, seniorrådgiver i Senter for langsiktig politikk (syntetisk biologi), strategisk rådgiver i Kreftforeningen (medisinsk bioteknologi) og prosjektleder i NCE Heidner Biocluster (genteknologi i bioøkonomi og matproduksjon). Sigrid har tidligere jobbet flere år som seniorrådgiver i Bioteknologirådet med faglige og politiske spørsmål knyttet til genteknologi, og hun har sittet i Genteknologiutvalget som leverte en NOU om lovregulering av genteknologi i 2023. I tillegg driver Sigrid mye kunnskapsformidling til allmennheten. Hun er særlig opptatt av hvordan bioteknologi kan bidra til å fremme bærekraftig utvikling og bedre folkehelse, men også hvordan misbruk av teknologien kan medføre store trusler for mennesker og geopolitikk. Målet hennes er å fremme vitenskap som verktøy for bedre politikkutforming. Sigrid er utdannet molekylærbiolog og har en Phd fra Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet – et arbeid hun ble tildelt Kongens gullmedalje for. Hun fikk også i 2023 Naturviterprisen for sitt arbeid med å spre kunnskap og skape debatt om bioteknologi.

I samtale med

- Einar Duenger Bøhn, professor i filosofi, forfatter og fagformidler

- Carl Tollef Solberg

Samtalen ledes av Lena Lindgren

ADHD finnes og er en nevrobiologisk forstyrrelse, men den eksplosive veksten vi ser nå, de sosiale «sprednings- og internaliserings-mekanismene», som idéhistorikeren Karin Johannisson kalte det, kan ha en kulturell komponent. Hvorfor dette sykdomsbildet «slår igjennom, legitimeres og legemliggjøres i vår bestemte tidsepoke», er et spørsmål vi alle bør stille oss. For hvis målet er å komme videre opp fra fem prosent (i Sverige har 10 prosent av ungdom under 18 diagnosen), er ikke medisinering av ADHD noe psykiatrien kan finne ut av alene. Da handler samtalen om hva vi må regne som naturlig befolkningsvariasjon, og hvilke forestillinger om normalitet vi skal holde oss med. Og den samtalen bør mange andre vitenskaper og vi vanlige medborgere selvsagt melde oss inn i.

Wonderful World 2024 tilbyr herved publikum en mulighet til å melde seg på den svært så aktuelle debatten, som i seinere tid har vist en kokende uenighet psykiatere og spesialister imellom, særlig når det gjelder medisinering av barn, men også i oppfatningen av hvor kulturpåvirkelig ADHD og andre populære diagnoser er. Født sånn versus blitt sånn. For traumer, stress, en uutholdelig oppvekst, kan også frembringe symptomer til diagnoser som vokser eksponensielt. Vi åpner herved for spørsmål som: Hva forteller psykisk smerte om? En biomedisinsk ubalanse, eller kulturell og eksistensiell elendighet? Bør det siste behandles med amfetaminpreparater?

I panelet -

- Charlotte Lunde, lege, journalist og spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, erfaring med leketerapi, har vært programleder for NRK barne-tv og har i samarbeid med Rådet for Psykisk Helse laget «Pustepause», en app for å håndtere stress og angst, ga i 2022 ut boka «Lek og læring i et nevroperspektiv: Hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst»

- Audun Myskja, lege og forfatter, driver Myskja Senter for Livshjelp, siste bok er «Naturlig smertefri. Hva du selv kan gjøre»

- Einar Aasen Tryti, nevropsykolog og stipendiat ved Akershus Universitetssykehus om betydningen av sosio-demografiske faktorer på autimse-diagnoser

Programleder er Lena Lindgren, journalist i Morgenbladet, kommentator og forfatter, siste bok «Ekko. Et essay om algoritmer og begjær»

Denne samtalen er også del av mediesamarbeidet «Morgenbladet og Nrk på Wonderful World 2024», og vil bli del av en festivalsending i beste sendetid på Nrk P2 i etterkant av festivalen, som vil inkludere seks programposter fra festivalen. Sendeflate er 57 min.

Live from Wonderful World 2024

Where does consciousness come from? Most people have been taught that consciousness only originates in small lumps of grey matter, such as the brains of humans and possibly other higher species, while the rest of the universe is devoid of this quality. But how can some forms of matter possess consciousness while others do not? After all, our brains are composed of the same atoms and molecules as the rest of the universe. More and more philosophers are approaching the theory of panpsychism, which claims that all matter has some form of consciousness or mind.

The British biologist Rupert Sheldrake has long proposed similar ideas. In his book A new Science of Life (1981), he introduced his well-known theory of morphic resonance, which suggests that all self-regulating systems in nature, such as cells, plants, and animals, inherit a form of collective memory called the morphic field. Patterns of behavior and organization are influenced by similar past forms and experiences, creating a non-local transfer of information and memory across time and space, known as morphic resonance. In his bestselling book "The Science Delusion" (2012), Sheldrake addresses similar topics in the chapters "Is Nature Mechanical?" and "Is Matter Unconscious?»

In 2021, he published a paper in the Journal of Consciousness Studies titled "Is the Sun Conscious?" Sheldrake admits that even asking such a question seems utterly ignorant, even childish. However, he draws on numerous sources from different fields of science to support his ideas. He argues that it is certainly possible that self-organizing systems at all levels of complexity, including stars and galaxies, might have experience, awareness, or consciousness.

It appears that his views are no longer on the fringes of science and philosophy. In December last year, Sheldrake was invited to the distinguished Holberg Debate in Bergen to discuss the topic "Does Consciousness Extend Beyond Brains?». Since then the YouTube video of the debate has garnered 2 million views.

We are proud to present this lecture by Rupert Sheldrake, one of the most original and thought-provoking thinker of our times.

Filosofi har vært og er fremdeles et mannstungt fag. Kant og Hegel mente at kvinner og filosofi overhodet ikke gikk i hop. Men faktum er at det opp gjennom tidene har vært mange kvinnelige filosofer!

Selv om en del var kjente og godt leste i sin samtid, har de stort sett forsvunnet fra filosofihistorien. Hvorfor det? Bør kvinnelige filosofer inn i pensum, og bør en styrke andelen kvinner i fagfilosofien? Hvilke tanker har kvinner bidratt med? Finnes det en egen kvinnelig filosofi?

Kristin Gjesdal er medredaktør for boken Kvinner i filosofien - romantikk, revolusjon, sosialt fellesskap som kom ut i fjor. Den tar for seg et utvalgt kvinnelige 1800-tallsfilosofer, og viser hvilke sentral stiling de hadde i filosofiske strømninger som tysk idealisme, sosialisme, marxisme og fenomenologi.

Boksamtale ledet av Hannah Winther, stipendiat i anvendt etikk ved NTNU og Københavns Universitet.

Kristin Gjesdal er professor i filosofi ved Temple University, Philadelphia. Hennes spesialområde er hermeneutikk og 1800-tallsfilosofi, estetikk og fenomenologi. Hun har gitt ut flere bøker.

Hannah Winther er stipendiat i anvendt etikk ved NTNU og Københavns Universitet.

Live fra Wonderful World 2024.

Noen mener gruvedrift på havbunnen er uunngåelig – andre at det kan bli en av våre største tabber gjennom tidene, som ikke sier lite, akkurat. Det grønne skiftet krever enorme mengder sjeldne mineraler for å produsere teknologien som kan generere bærekraftig energi.

Problemet er bare at disse mineralene er vanskelige å få tak i, og at utvinningen av dem vanskelig kan kalles miljøvennlig. Søndag 2 juni viser vi dokumentarfilmen DEEP RISING som handler om det som er i ferd med å bli en het politisk potet internasjonalt – nemlig utvinningen av sjeldne metaller på havets bunn – og som stiller det ubehagelige spørsmålet om hvorvidt denne tilnærmingen til grønn energi faktisk er et skritt i feil retning eller til og med en fundamental trussel mot livet i havdypet?

Hva med Norge? I internasjonale forhandlinger om havbunnsmineraler har Norge vært et av svært få land som presser på for en snarlig åpning. De andre har vært Kina og Nauru, mens Storbritannia og andre har gått for moratorium (midlertidig forbud). Norge har altså gått foran, noe som kulminerte med at norske politikere den 9. januar i år gjorde vedtak om å åpne opp for leting og kartlegging for mineralutvinning på hele det norske havområdet. En rekke nasjoner har motsatt seg slik åpning, og EU-parlamentet har stemt for pause i utvinningen. Spørsmålet er: Bør vi eller bør vi ikke gjøre en vitenskapelig utredning av mulighetene i dyphavet for bærekraftig utvinning? Og har Norge ekstra gode forutsetninger for å gå foran her?

Wonderful World tar debatten med internasjonale størrelser, som også deltar i filmen DEEP RISING som vises søndag. Det overordna hovedspørsmålet er: Ligger løsningen på klimakrisa i havet? Hva gir mest bærekraft og livskvalitet - dyphavsboring eller ei? Har havet og livet i havet egentlig noen rettigheter, og hvem ivaretar dem?

Innledning ved Sandor Mulsow, mangeårig medlem av International Seabed Authority (ISA), FNs eget organ for å ivareta havets helse, professor ved UACh-Chile, maringeolog, tidligere direktør for EMMR-ISA, medlem av Global Future Council – World Economic Forum, foruten aktivist på havets vegne

I panelet -

- Walter Sognnes, geolog, industriutvikler, CEO Loke Marine Minerals

- Rune Høyvik Rosnes, teknolog, økonom og forretningsutvikler, EVP BD Deep C

- Kaja Lønne Fjærtoft, marinbiolog og Global leder for politikk på Deep Sea Mining i WWF

Moderator:

Anders Dunker, forfatter, journalist, filosof og maler, hans kommende intervjubok om naturen heter «Ukjent territorium»