Målet er at Norge skal være blant topp tre i levealder i verden. Hva er vitsen med det? Er det verdt å strebe etter, hvis økt levealder øker mer enn de friske årene? Må vi velge mellom god helse og langt liv? Kanskje skaper jaget etter et langt liv en egen form for uhelse?

Dessuten, hvor bærekraftig for samfunnet er det? Vi snakker allerede om en eldrebølge, der stadig færre i produktiv alder skal forsørge stadig flere eldre. Er økt levealder et mål i seg selv og et godt mål på en god samfunnsutvikling?

Dessuten, vil dette kunne forsterke sosioøkonomiske skiller, der de ressurssterke lever enda lengre? Hva er eget ansvar og hva er myndighetenes?

Deltakere:

Geir Selbæk, professor og forskningsleder ved Nasjonalt senter for aldring og helse. Ble tildelt Forskningsrådets formidlingspris for 2025

Peder Skjelbred, stipendiat ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo. Han er for tiden involvert i forskningsprojektet Etikk og mortalitetsmål.

Kari Ersland, fastlege ved Sola medisinske senter. Hun jobber også med veiledning i spesialistutdanningen i allmennmedisin og har erfaring med lindrende behandling i livets sluttfase.

Programleder: Solveig Sandelson, journalist i Aftenbladet

Arrangementet henger sammen med "Anti-aldringens evangelium"