Stavangerpanelet

Et borgerpanel for Stavangers framtid

Stavangerpanelet er et nytt, fast borgerpanel som skal bidra til en bedre og mer inkluderende offentlig samtale om hvordan Stavanger og regionen bør utvikle seg i årene som kommer.

Panelet består av et statistisk representativt utvalg av innbyggere som møtes jevnlig for å diskutere viktige samfunnsspørsmål – med tid, kunnskap og rom for refleksjon.

Som Norges første bypanel, er Stavangerpanelet et pionérprosjekt og et pilotprosjekt. Deltakerne binder seg til to år, før prosjektet evalueres og eventuelt videreføres.

Hva er Stavangerpanelet?

Stavangerpanelet er et fast borgerpanel som:

  • består av ca. 30–35 innbyggere

  • møtes 6–8 ganger i året

  • arbeider med spørsmål som er viktige for byens og regionens framtid

  • fungerer rådgivende og utforskende

  • har ingen beslutningsmyndighet, men gir innspill til offentligheten og beslutningstakere

I motsetning til andre borgerpaneler, som opprettes for én enkelt sak og deretter avsluttes, er Stavangerpanelet tenkt som en varig institusjon i byen.

Hva et borgerpanel?

Stavangerpanelet er etablert for å styrke demokratisk deltakelse og tillit i regionen. Mange av de viktigste veivalgene i et samfunn skjer ikke bare gjennom formelle vedtak, men gjennom samtalene som går forut for dem. Et annet begrep for dette er deliberativt demokrati, som vil si at politiske beslutninger fattes best gjennom åpen, saklig og inkluderende diskusjon mellom borgere, ikke bare gjennom stemmegivning og politisk maktkamp.

Stavangerpanelet skal gi innbyggere mulighet til å:

  • utforske komplekse spørsmål over tid

  • høre ulike perspektiver

  • diskutere i trygge og strukturerte rammer

  • bidra til en mer inkluderende offentlig samtale

Slik kan demokratiet bli mer informert, inkluderende og tillitsbasert.

Hvordan velges deltakerne?

Rekrutteringen skjer i to trinn:

  1. Tilfeldig invitasjon, sendt til et utvalg innbyggere

  2. Stratifisert uttrekk, blant dem som melder interesse

For at panelet skal speile befolkningen best mulig, settes utvalget sammen ut fra kjennetegn som: alder, kjønn, bosted, utdanningsnivå og annen bakgrunn.

Utvelgelsen kvalitetssikres i samarbeid med analysebyrået Sentio, og metoden dokumenteres og gjøres offentlig tilgjengelig.

Hvordan jobber panelet?

For at diskusjonene skal være informerte og grundige, får deltakerne:

  • faglige innledninger og relevant kunnskap

  • tilgang til eksperter ved behov

  • profesjonell fasilitering

  • et trygt og strukturert samtaleformat

Panelets arbeid formidles videre gjennom arrangementer, offentlig kommunikasjon og mediedekning.

Stavangerpanelets mål

Stavangerpanelet skal:

  • styrke demokratisk deltakelse

  • bidra til bedre offentlig samtale

  • gi rom for refleksjon og uenighet i trygge rammer

  • løfte fram nye perspektiver på byens framtid

  • skape større tillit mellom innbyggere og institusjoner

Hvem står bak?

Stavangerpanelet er initiert og organisert av stiftelsen KÅKÅ Kverulantkatedralen, i samarbeid med sentrale institusjoner i regionen.

KÅKÅ er en ideell stiftelse etablert i 2014, og har i over ti år vært en sentral arena for offentlig samtale i Stavanger.

KÅKÅ står også bak kunnskapsfestivalene KÅKÅnomics (økonomi og politikk) og Wonderful World (filosofi og vitenskap). I tillegg driver KÅKÅ Huset for undring og uenighet, med helårsprogram. Det er her Stavangerpanelet vil møtes.

Organisering

Stavangerpanelet er bygget opp med en tydelig struktur for å sikre uavhengighet, åpenhet og ryddige prosesser.

  • Stiftelsen KÅKÅ Kverulantkatedralen har det overordnede ansvaret for drift og koordinering.

  • Panelet er utviklet i samarbeid med sentrale institusjoner i regionen, som bidrar til legitimitet og forankring.

  • Representanter fra oppdragsgiverne danner et Samfunnsråd, som kan foreslå og velge ut aktuelle temaer panelet skal arbeide med.

  • Et uavhengig Ekspertråd støtter panelet med nødvendig fagkunnskap og bidrar til et godt beslutningsgrunnlag.

  • Et sekretariat koordinerer arbeidet og legger til rette for:

    • møter og praktisk gjennomføring

    • saksforberedelser

    • fasilitering og oppfølging

Ofte stilte spørsmål

  • Bare personer som har mottatt invitasjon kan melde interesse.

  • Nei. Det viktigste er nysgjerrighet og vilje til å delta i samtale med andre.

  • Omtrent 6–8 møter i året, vanligvis på ettermiddag eller kveld.

  • I KÅKÅs lokaler på Breitorget i Stavanger sentrum.

  • Nei, deltakelse er frivillig. Enkle kostnader som reise og mat dekkes.

  • Panelets arbeid formidles offentlig og videre til relevante beslutningstakere og institusjoner.

Hva er deliberativt demokrati?

Stavangerpanelet bygger på en demokratisk tradisjon kalt deliberativt demokrati. Det vil si tanken om at demokratiet styrkes når innbyggere får tid, kunnskap og rom til å diskutere viktige spørsmål sammen, på en åpen og informert måte.

Flere sentrale politiske filosofer og demokratiforskere har vært med på å utvikle denne ideen. Her er noen av de viktigste impulsene bak tenkningen som Stavangerpanelet springer ut av:

Jürgen Habermas

Habermas er en av de mest innflytelsesrike tenkerne bak deliberativt demokrati. Han fremhever at demokratiet ikke bare skjer gjennom valg og institusjoner, men i den offentlige samtalen som går forut for politiske beslutninger. Legitimitet oppstår når borgere kan delta i åpne, rasjonelle og inkluderende diskusjoner i offentligheten.

Lesetips:

Jürgen Habermas (2023): A New Structural Transformation of the Public Sphere and Deliberative Politics.

Jürgen Habermas (1992): Between Facts and Norms

John Rawls

Rawls utviklet ideen om offentlig fornuft: at politiske beslutninger bør kunne begrunnes med argumenter som alle borgere i prinsippet kan akseptere, uavhengig av livssyn eller bakgrunn. Teorien hans legger vekt på rettferdighet, likeverd og behovet for felles, demokratiske begrunnelser i et mangfoldig samfunn.

Lesetips:

A Theory of Justice (1971)

Political Liberalism  (1993)

James S. Fishkin

Fishkin er en pionér innen praktisk demokratisk innovasjon og er kjent for å utvikle metoden deliberative polls (deliberative meningsmålinger). Han viser hvordan tilfeldige grupper av innbyggere, gitt tid og informasjon, kan diskutere komplekse spørsmål og komme fram til gjennomtenkte vurderinger som ofte skiller seg fra raske opinionsmålinger.

Lesetips:

Democracy and Deliberation: New Directions for Democratic Reform (1991)

When the People Speak: Deliberative Democracy and Public Consultation (2009)

Hélène Landemore

Landemore argumenterer for at demokrati blir bedre når flere deltar i tenkning og problemløsning. Hun fremhever verdien av kollektiv intelligens og forsvarer borgerforsamlinger som et nødvendig supplement til representativt demokrati, særlig i møte med komplekse samfunnsutfordringer. I hennes siste bok (2026) står mer på spill enn noen gang tidligere: «Politicians have failed us. But democracy doesn’t have to».

Lesetips:

Democratic Reason: Politics, Collective Intelligence, and the Rule of the Many (2013)

Politics Without Politicians: The Case for Citizen Rule (2026)

KÅKÅ er medlem av International Observatory on Participatory Democracy (OIDP), et internasjonalt nettverk for demokratiinnovasjon og kunnskapsdeling.

Har du spørsmål, eller ønsker du mer informasjon?

Kontakt oss på post@kaakaa.no