Den autoritære vendingen i vår tid har blåst nytt liv i spørsmål noen stilte i mellomkrigstiden: Hva om forholdet mellom tyrannen og folket ikke er basert på propaganda og terror, men på kjærlighet? Hvordan kan millioner av mennesker ønske brutale og despotiske ledere?

I 1933 utga den østerriksk-jødiske sosialisten Wilhelm Reich, sentral i den psykoanalytiske bevegelse, boka Fascismens massepsykologi, den første psykoanalytiske analysen av nazismen. Her argumenterte Reich for at fascismen appellerte til dype trekk hos de såkalte «massene».

Reich, som fra 1934 til 1939 levde i eksil i Norge, var ikke alene om å ville forstå det psykologiske grunnlaget for autoritær politikk. Også Sigmund Freud og flere andre skrev om massepsykologi som en nøkkel til å forstå forbindelsen mellom føreren og tilhengerne.

Kan slike analyser kaste lys over det som foregår i dag? Er vi i en ny mellomkrigstid med lignende tendenser og stemninger i massenes psykologi? Hvilke ubevisste motivasjoner kan ligge bak tiltrekningen til fascisme? Er massepsykologien, som gjerne kritiseres for å være både uvitenskapelig og elitistisk, verdt å hente frem igjen for å analysere populisme, autoritære regimer og ekstremisme i vår tid?

Samtale mellom Håvard Friis Nilsen og Eirik Høyer Leivestad.

Håvard Friis Nilsen er historiker og professor ved OsloMet, med spesiell interesse for psykologiens historie. Han har blant annet skrevet boka den kritikerroste Du må ikke sove - Wilhelm Reich og psykoanalysen i Norge (2023).

Eirik Høyer Leivestad er forfatter, oversetter, forlagsredaktør og foreleser. Han har gitt ut bøkene Frykt og avsky i demokratiet (2020) og Krystallpalasset (2024).