Universitetssektoren har gjennomgått en store endringer i de siste tiårene. Fra den selvstyrte professor som skrev om og forsket på hva hen selv fant faglig interessant, er forskning i dag mer styrt av utlysninger, trender og politiske satsinger, gjerne med buzzwords som bærekraft, mangfold, innovasjon, klima. Og en administrativ tredemølle som mange opplever tar stadig mer av tiden som skulle gått til forskning.
Det er den ene siden av saken. Men holdes man også nede av en klam konsensuskultur i akademia, en lav takhøyde som gjør det vanskelig å forske på kontroversielle tema og publisere kontroversielle funn? Kanskje særlig for midlertidig ansatte, stipendiater og unge forskere?
Og den nye digitale medioffentligheten hvor ytringer fort kan gå viralt, med påfølgende hets, heksejaktmentalitet og et voldsomt medietrykk, kan gjøre det vanskelig for andre enn de mest hardhudede å ytre seg.
Vi spør: Hvor frie er forskere og akademikere egentlig i dag? Hvor styrt er forskningen av trender og politikk, kamp om midler og institusjonenes ansvar for kvalitet, etikk og omdømme?
I panelet:
Julie Wilhelmsen, statsviter og forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Hun ble i 2023 tildelt Fritt Ords Pris, ifølge juryen er Wilhelmsen «et forbilde for et akademia som ofte preges av tilbaketrekning når ordskiftet hardner til».
Flere deltakere TBA