Draumkvedet er et av de mest sublime eksempler på norsk folkediktning fra middelalderen. Diktet ble gravd fram fra glemselen da folkeminnesamlere på 1800‑tallet kom på sporet av et stort, sammenhengende visjonsdikt som levde videre i muntlig tradisjon i Øvre Telemark. I 1840‑årene ble verket skrevet ned og gjort kjent for offentligheten.

Diktet handler om Olav Åsteson som faller i søvn julaften og "sover" helt til trettendedag jul. I søvnen opplever han sterke visjoner om livet etter døden og dommens dag. Et unikt og mystisk diktverk, kanskje den eneste "nær-døden-opplevelsen" i norsk folkediktning. Noen mener det kan ha blitt brukt som likvake over den døde. Kanskje som en slags norsk variant av den tibetanske dødebok?

Som det ble sagt i Telemark: "Det er ingen så klok at han kan heile Draumkvedet, men det er heller ingen så fåvitug at han ikkje kan noko av det."

Hele diktverket blir framført på tradisjonell måte, nakent, uten musikk. Framføringen varer ca. 45 minutter.

Med:

Unni Løvlid, folkesanger og leder for folkemusikkstudiet ved Norges musikkhøgskole.

Innledning av Amund Børdahl, litteraturviter ved Universitetet i Bergen.

Merk! Dette arrangementet henger sammen med arrangementet Hva skjer etter døden?