Usmaken i matkulturen - en samtale med Andreas Viestad

Mat er aldri bare mat. Det er smak, klasse, tradisjon og tilhørighet – og i økende grad også identitetspolitikk.

I sin nye bok Vår norske mathistorie. Maten som formet oss, tar Andreas Viestad oss med gjennom fortellingen om hva vi har spist, og hvem vi har vært. Det er et bokprosjekt som ønsker å bygge kunnskap og stolthet rundt særnorske matretter som vassgraut og Kvæfjordkake. Men i en tid med økende nasjonal kulturkamp, melder også et annet spørsmål seg: Er den norske tradisjonsmaten i ferd med å bli politisk?

Internasjonal forskning peker på hvordan mat i økende grad brukes til å bygge nasjonal identitet, enten det er ved gjenoppdagelse av “nasjonale retter” eller som eksport av matkultur som myk makt. Samtidig ser vi hvordan maten kan bli en del av større populistiske fortellinger om grenser mellom “oss mot dem”.

Så, hvor står vi i Norge? Er den økende interessen for egen matkultur først og fremst en sunn nysgjerrighet på norsk historie – eller er vi vitne til oppblomstringen av en ny norsk gastronasjonalisme?

Andreas Viestad er den mest markante stemmen i den norske matoffentligheten. Han er forfatter av en lang rekke kokebøker og sakprosabøker om mat. Han har vært programleder for en flere nasjonale og internasjonale matprogrammer, og han er initiativtaker bak Geitmyra matkultursenter for barn, hvor han også fungerer som fagansvarlig.

Viestad i samtale med Kristoffer Hatteland Endresen, prosjektleder i KÅKÅ og festivalsjef for KÅKÅnomics.

Til samtalen blir det servert vassgraut - trolig den mest spise retten i norsk historie.