Mat er aldri bare mat. Det er smak, klasse, tradisjon og tilhørighet – og i økende grad også kulturkamp.
I sin nye bok Vår norske mathistorie. Maten som formet oss, tar Andreas Viestad oss med gjennom fortellingen om hva vi har spist, og hvem vi har vært. Det er et bokprosjekt som ønsker å bygge kunnskap og stolthet rundt særnorske matretter som vassgraut og Kvæfjordkake. Men i en tid med økende kamp om det nasjonale, melder også et annet spørsmål seg: Er den norske tradisjonsmaten i ferd med å bli politisk?
Flere internasjonale eksempler viser hvordan mat i stadig større grad brukes til å bygge nasjonal identitet, enten det er ved gjenoppdagelse av “nasjonale retter” eller som eksport av matkultur som myk makt. Samtidig ser vi hvordan maten blir en del av større populistiske fortellinger om grenser mellom “oss mot dem”.
Så, hvor står vi i Norge? Er den økende interessen for egen matkultur først og fremst en sunn nysgjerrighet på norsk historie – eller er vi vitne til oppblomstringen av en ny norsk gastronasjonalisme?
Andreas Viestad er den mest markante stemmen i den norske matoffentligheten. Han er forfatter av en lang rekke kokebøker og sakprosabøker om mat. Han har vært programleder for en flere nasjonale og internasjonale matprogrammer, og han er initiativtaker bak Geitmyra matkultursenter for barn, hvor han også fungerer som fagansvarlig.
Samtalen ledes av Kristoffer Hatteland Endresen, prosjektleder i KÅKÅ og festivalsjef for KÅKÅnomics. Kristoffer har også skrevet boken Litt som oss. En fortelling om grisen, som handler om det dyret vi har spist mest av i Norge og verden de siste 50 årene.
