Ryker drømmen om Barentshavet?
Av Ann Karin Sæther, journalist, forfatter
og prosjektleder i Norsk klimastiftelse
Publisert 19. oktober 2026
Artikkelen er skrevet for KÅKÅnomics 2026
Produksjonsskipet Johan Castberg på vei til feltet med samme navn i Barentshavet. Foto: Øyvind Gravås & Eirin Lillebø/Equinor
Nye store funn har uteblitt, og EU vil ikke ha mer leteboring i Arktis. Kanskje Barentshavet aldri blir den nye, store petroleumsregionen mange har sett for seg.
«Petroleumseventyret i nord har bare så vidt begynt», sa energiminister Terje Aasland under Barentshavskonferansen i 2023. Siden har han stadig bedt oljeselskapene om en mer «aggressiv» leting. «Fremtidens energi kommer til å komme fra Arktis», har statsminister Jonas Gahr Støre sagt. Og Sokkeldirektoratet minner jevnlig om at det er Barentshavet som har det største potensialet for ny olje og gass.
Men de siste årene har det vært relativt lite leting, og ingen virkelig store funn. Og nå sier EU-kommisjonen at EU helst ikke vil ha nye petroleumsprosjekter nord for Polarsirkelen.
Klima- og naturhensyn
EU-kommisjonen har siden 2021 hatt et politisk mål om å jobbe for at det ikke skal utvikles nye olje- og gassprosjekter i Arktis, og hvis det likevel skulle bygges ut noe nytt: at EU-landene ikke kjøper den oljen og gassen.
Nå oppdaterer EU sin Arktis-strategi, og signalene så langt er at dette såkalte «fossilmoratoriet» vil bestå. En talsperson i EU-kommisjonen har forklart EUs fortsatte «nei, takk» til olje og gass fra Arktis slik: «Vår politikk har som mål å møte klimaendringene og beskytte miljøet, samt å støtte bærekraftig økonomisk utvikling».
Energiminister Terje Aasland (Ap) har reagert med å si at «Norge bestemmer over norske ressurser», og det stemmer, men sett at EU-landene faktisk gjør alvor av snakket om ikke å kjøpe noe fra eventuelle nye felt i Barentshavet?
Norsk lobbykampanje
Regjeringen og oljebransjen har prøvd å tone ned betydningen av fossilmoratoriet, ved å vise til at EU-landene har kjøpt olje og gass fra Arktis i flere år, selv om de har hatt moratorium-målet. Men EU har ikke sagt at målet er å slutte å kjøpe fra eksisterende aktivitet i Arktis. Fossilmoratoriet handler om helt ny utvinning.
Og hvis det ikke er noe skummelt med EUs fossilmoratorium, hvorfor har da regjeringen, Equinor og alle relevante interesseorganisasjoner jobbet så hardt for å få EU-kommisjonen til å fjerne moratoriet?
Den norske lobbykampanjen har vakt oppsikt, og er blitt omtalt i flere internasjonale medier det siste året. I et intervju med Bloomberg i vår, sa EUs spesialutsending for Arktis, Claude Veron-Reville, at de norske aktørene var veldig aktive og svært godt organisert.
Usikkerhet og risiko
Usikkerheten som er skapt med fossilmoratoriet kan virke inn på viljen til å investere i nye prosjekter i Barentshavet. Financial Times har pekt på at moratoriet vil bety noe for hvor lett det er for oljeselskaper å få finansiering fra europeiske banker.
Denne usikkerheten kommer i tillegg til annen usikkerhet og risiko i Barentshavet. Det er særlig viktig at det er uvisst om det noensinne kommer nye transportløsninger for gass ut av Barentshavet.
Mange drømmer om et gassrør fra Melkøya, forbi Lofoten og ned til rørsystemet i Norskehavet, men oljebransjen vil ikke ta kostnaden alene, og staten vil ikke subsidiere et rør.
I dag må gassen fra Snøhvit presses sammen til flytende form på LNG-anlegget på Melkøya, og fraktes på skip. Kapasiteten på Melkøya er sprengt til i hvert fall 2040, og det er ingen planer om et nytt LNG-anlegg, særlig ikke etter all konflikten som har vært rundt Melkøya.
Samtidig ser vi at risikoen for sabotasje og annen hybrid krigføring er blitt større i nordområdene. Melkøya er blitt pekt ut som det nordiske energisystemets mest sårbare punkt. Og ved å ramme norske leveranser av petroleum, er det mulig å ramme ikke bare Norge, men også Europa.
EU vil ha «hjemmelaget» energi
Nå trenger Europa sårt den norske oljen og gassen, men det er uvisst hvor lenge det varer. Energikommissær Dan Jørgensen sier at målet er å bli kvitt «den giftige avhengigheten av importert fossil energi», fordi det er «for farlig» – og «for dyrt».
Siden starten av USA og Israels Iran-krig har EU-landene måttet betale 90 milliarder euro ekstra for fossil energi. Ved å bytte ut mye av det fossile med større bruk av strøm, kan EU-landene spare enorme summer.
Da EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen holdt en videotale til deltakerne på ONS i august, sa hun at «Så lenge Europa forblir avhengig av fossil energi, forblir vi sårbare. Dette er årsaken til at vi akselererer overgangen til ren og ”hjemmelaget” energi». Egenprodusert energi gir også større energisikkerhet.
Klokka tikker
Alle eksisterende prosjekter i Barentshavet – Snøhvit, Goliat og Castberg – ble dyrere enn planlagt, og forsinket. For det kontroversielle Wisting-prosjektet ble funnet gjort i 2013, og nå er investeringsbeslutning skjøvet til slutten av 2027.
Etter hvert som årene går, vil det være stadig mindre økonomi i å satse på et gassrør og storstilt petroleumsaktivitet i Barentshavet.
Det er grenser for hvor lenge man kan si at petroleumseventyret i nord bare så vidt har begynt.
Arrangementer med Ann Karin Sæther under KÅKÅnomics 2026:
