Ringvikningsanalyser – hvitvasking av kultur og idrett?

Av Harry Arne Solberg, professor i idrettsøkonomi
ved NTNU Handelshøyskolen

Publisert 19. oktober 2026

Artikkelen er skrevet for KÅKÅnomics 2026

Store idrettsarrangementer lover gjerne store ringvirkninger – men de reelle økonomiske gevinstene er vanskeligere å måle.

En stor festival er i gang, og pengene strømmer ut i lokalsamfunnet. Det sier ringvirkningsanalysen. Men gjør de egentlig det? Hvilke interesser ligger bak en slik analyse, og hva må til for å måle de reelle ringvirkningene på en realistisk måte? 

Når store idrettsarrangementer, kulturfestivaler eller omfattende infrastrukturprosjekter planlegges, brukes ringvirkningsanalyser ofte som argument for at investeringene vil gi betydelige økonomiske gevinster for regionen. Tallene som presenteres handler gjerne om økt turisme, høyere omsetning, flere arbeidsplasser og styrket regional attraktivitet. Slike analyser kan være nyttige, men de er også blant de mest omdiskuterte verktøyene innen økonomisk konsekvensvurdering. 

Kritikken går på at de ofte brukes til å legitimere kostbare investeringer snarere enn å gi et balansert bilde av de reelle effektene.

Hva er en ringvirkning? 

Et grunnleggende problem er at ringvirkninger ikke er det samme som samfunnsøkonomisk lønnsomhet. At et arrangement skaper aktivitet og omsetning betyr ikke nødvendigvis at lokalsamfunnet blir rikere. Analysene måler vanligvis hvor mye penger som sirkulerer i økonomien, men sier lite om hvorvidt ressursene kunne gitt større nytte dersom de var brukt på andre formål.

Mange analyser overvurderer effektene av etterspørselen som de besøkende faktisk tilfører. 

Forskning har dokumentert at store arrangementer medfører at mange tilreisende som ellers ville ha kommet holder seg borte på grunn av forventninger om høyere priser og/eller begrenset kapasitet på overnatting. Dersom de tilreisende som ellers ville ha kommet holder seg borte har et høyere forbruk enn arrangementsturistene, kan resultatet bli at den finansielle tilførselen knyttet til etterspørselsvirkningene reduseres snarere enn øker. Flere, nye tilreisende gjester betyr derfor ikke nødvendigvis større økonomiske gevinster. 

Et annet problem er at kostnadssiden ofte kommer i skyggen av gevinstsiden. Ringvirkningsanalysene fokuserer gjerne på omsetning og sysselsetting, mens kostnadene ved investeringene behandles separat eller gis mindre oppmerksomhet. Noen ringvirkningsanalyser behandler arrangørens kjøp av leveranser fra lokale leverandører som en aktivitetsøkning, men uten å ta hensyn til om arrangørens inntekter kommer fra lokale aktører, eksempelvis den lokale offentlige sektoren, lokale sponsorer eller lokale tilskuere. Disse midlene er det naturlig å anta ville blitt brukt på andre lokale aktiviteter hadde de ikke blitt brukt på de aktuelle prosjektet. 

Bruttoeffekter presenteres som nettoeffekter?

I tillegg anvender mange analyser multiplikatorer til å beregne indirekte- og induserte virkninger. Med indirekte virkninger menes leveranser til produsentene som dekker den direkte etterspørselen. Med induserte virkninger menes den ekstra etterspørselen den aktuelle aktiviteten skaper hos de som er ansatt i bedriftene som dekker de direkte og indirekte effektene. Dette bidrar til at tallene blir større. 

Hvis ringvirkningsanalysen ikke tar hensyn til disse forholdene medfører det at bruttoeffekter presenteres som nettoeffekter. På den måten skapes det et inntrykk av at store arrangementer og lignende prosjekter nærmest - helt eller delvis - finansierer seg selv gjennom økonomisk aktivitet, selv om lokale offentlige tilskudd og investeringer kan være betydelige.


Utfordringen forsterkes av at analysene ofte bestilles av aktører som ønsker at prosjektet skal bli realisert. Valg av forutsetninger om antall besøkende, forbruksmønstre og økonomiske multiplikatorer kan ha stor betydning for sluttresultatet. Små endringer i beregningene kan gi store utslag i de estimerte ringvirkningene.

Hvitvasking av investeringer?

Dette betyr ikke at ringvirkningsanalyser er verdiløse. De kan gi nyttig informasjon om økonomiske effekter og være et relevant supplement i beslutningsprosesser. Problemet oppstår når de fremstilles som dokumentasjon på lønnsomhet eller brukes som eneste grunnlag for politiske beslutninger. Da risikerer analysene å fungere mer som markedsføring enn som nøktern samfunnsøkonomisk analyse.

Spørsmålet er derfor ikke om ringvirkninger eksisterer, men om de måles og tolkes på en realistisk måte. Skal analyser av store arrangementer og prosjekter gi et troverdig beslutningsgrunnlag, må de også ta hensyn til kostnader, alternativ bruk av ressurser og ikke minst fortrengning av andre besøkende. Uten slike vurderinger kan ringvirkningsanalyser lett bli et verktøy for å hvitvaske investeringer som i realiteten er langt mer usikre og kostbare enn de imponerende overskriftene gir inntrykk av.

Forrige
Forrige

Dårlige idéer må skrinlegges raskere. Intervju med John List

Neste
Neste

Israel ønsker Europas applaus, ikke dets dom!