Økonomi til folket! Intervju med Kari Elisabeth Kaski
Av Jørg Arne Jørgensen, redaktør i KÅKÅ og festivalsjef for Wonderful World
Publisert 19. oktober 2026
Intervjuet er gjort for KÅKÅnomics 2026
Tidligere SV-politiker, Kari Elisabeth Kaski, har nylig etablert Alm senter for økonomisk politikk.
Foto: Alm
Trenger vi nok en tenketank? Det mener i alle fall Kari Elisabeth Kaski, tidligere stortingsrepresentant for SV, feminist og aktiv miljøverner fra Natur og Ungdom og Zero.
Kari Elisabeth Kaski
Født 1987
Bosatt i Oslo
Daglig leder for Alm senter for økonomisk politikk
Finanspolitisk talsperson for SV fra 2017 til 2024
Politisk rådgiver for ZERO fra 2009, nestleder og politisk ansvarlig fra 2012 til 2015
Medlem i sentralstyret i Natur og Ungdom fra 2008 til 2011
En kvinne med allsidig bakgrunn og stor innflytelse, som ble kåret til en av de 100 mektigste kvinnene i landet i både 2021, 2023 og 2024. Nå har hun stiftet tenketanken Alm, som ifølge nettsidene vil «utfordre hva som er god økonomisk politikk i det 21. århundre». Jeg møtte Kari Elisabeth Kaski via det spennende digitale verktøyet «Teams» for en prat.
— Hvorfor startet du Alm? Hva er det Alm skal tilføre økonomifaget som ikke Civita, Manifest, Agenda, NHO, LO, SSB, universitetsmiljøene og forskningsinstituttene allerede gjør?
— Økonomi er et stadig viktigere tema for folk, særlig unge, og vi ser et stort behov for et rent økonomifaglig kunnskapssenter, en aktør med samfunnsforståelse og økonomifaglig kompetanse, men som er partipolitisk uavhengig og ikke representerer en særinteresse. Vi savner et bredere perspektiv i den økonomiske debatten, og ønsker å utvide politikernes forståelse av økonomisk tenkning. Få dem til å forstå hvilket handlingsrom de egentlig har, og lansere konkrete forslag i aktuelle saker.
Show, don’t tell
— Mange vil nok assosiere Alm, ikke minst deg, med venstresiden, miljøbevegelsen og alternativ økonomisk tenkning. Kan du stå inne for at dere er partipolitisk uavhengige?
— Defintivt! Det er veldig viktig for oss. Ingen av oss er partipolitisk tilknyttet nå, vi er først og fremst kompetente fagpersoner som bringer inn et faglig mangfold. Det er avgjørende for oss å ha tillit langs hele det politiske spekteret og at vi blir oppfattet som en interessant aktør de kan sparre med. Men det er klart, en ting er å påberope oss dette, det viktigste er jo at det viser igjen i det vi gjør. «Show don’t tell», som de sier.
— Økonomisk politikk er helt avgjørende for det politiske arbeidet, likevel overlater politikere ofte økonomisk politikk til fagfolk. Mener du at økonomer har for stor makt til å utforme politikken?
— Ja. Og det har blitt litt slik — og det er delvis økonomene sin feil — at du liksom skal være ekspert for å mene noe om økonomisk politikk. Da får noen få ekspertstemmer stor definisjonsmakt. Det vil vi motvirke.
— Målet deres er altså å få politikere til å gå inn det økonomifaglige. Men dere vil også få folk flest til å forstå mer av økonomien?
— Ja, målet er å sette flere i stand til å delta i den økonomiske debatten, både ved å skolere, forklare og engasjere. Vise et større mangfold innen økonomifaget, få folk til å skjønne at de dogmene man tar for gitt til enhver tid, ikke er hugd i stein, men har variert opp gjennom historien. Det er faktisk rom for å tenke annerledes.
Oljefondets dogmer
— Historiker Kjetil Jakobsen var tidlig ute med å skrive om at oljefondet er blitt for stort for vårt eget beste, at det kan utgjøre en sikkerhetsrisiko og gjøre oss til et internasjonalt hatobjekt. Og nå nylig snakket Tangen under Arendalsuka om at det i verste fall kan forsvinne. Bør vi bruke opp oljefondet før det er borte? Hva tenker du om bruk kontra sparing?
— Jeg advarer mot å stramme inn handlingsregelen. Det er i alle fall helt ulogisk å skulle spare enda mer. Fondet er allerede helt hinsides stort, og har vokst eksponensielt de siste årene. Jeg tror ikke folk i lengden rolig kan sitte og se på en slik kolossal formuesvekst i fondet, uten at man samtidig ser forbedringer i livet sitt. Uten at jeg dermed skal ha sagt at det må bli en voldsom økning i oljepengebruken, jeg er mer opptatt av hva pengene går til. Norsk økonomisk debatt er monomant opptatt av oljefondsuttak og budsjettimpuls (bruken av oljefondspenger som andel av fastlandsøkonomien, red. anm.), omtrent det eneste vi snakker om er hvor høy oljepengebruk som er forsvarlig. Men hva målene for den økonomiske politikken skal være, snakker vi knapt om. Det er nesten som at den økonomiske politikken er mål i seg selv.
— Og dere vil lansere en rapport om oljefondet under KÅKÅnomics.
— Ja. Alle, både politikere og folk flest trenger å tenke bredere og nytt rundt selve forvaltningen av fondet. Selv om fondet har vært en gigasuksess siden det ble startet, er det ikke gitt at det er den rette modellen for framtiden. Og dette ser vi på i vår oljefondsrapport som lanseres under KÅKÅnomics. Jeg vil ikke forskuttere konklusjonene, men vi ser blant annet på hvordan vi skal håndtere den systemiske risikoen som ligger i finansmarkedet og i verden.
— Hva tenker du er den største risikoen for oljefondet?
— Det er ikke bare én risiko, de er mange, innfløkte og systemiske. Vi klarer børsfall, men om de store systemene rundt oss bryter sammen — klima, teknologi, geopolitikk — får det mye større konsekvenser. Vi er nødt til å snakke sammen om hvordan kan vi redusere disse risikoene.
Krisehåndtering og prispopulisme
— For tiden er det mye snakk om høye drivstoffpriser og dyr strøm. Dere har en del tanker om Norgespris og avgiftskutt på drivstoff?
— Ja, og vi har publisert et notat om krisepolitikk på våre nettsider. Vi mener det av og til er nødvendig å drive krisepolitikk. Man må respondere på prissjokk. Men vi advarer mot å gripe inn i prissignalene. Særlig på strøm og drivstoff, hvor det er knapphet. Det er ikke en god løsning å hindre prissignalene å virke. Vi bør heller målrette støtten til utsatte husholdninger og bedrifter, som både er billigere for staten og mer treffsikkert. Man må unngå at prisen blir for høy, uten å forkludre prissignalene. En vanskelig balansegang, men vi gir eksempler på land som har klart det.
— Ja, det gir mening, men samtidig er det vel slik at det er begrenset hvor mye prissignalene kan virke på strøm og drivstoff? De fleste bruker den strømmen som trengs for å holde det varmt, og kjører bil når det trengs. Hvis folk tar hensyn til prissignalene, går det ut over velferden, man småfryser inne og lar være å kjøre og besøke venner og slektninger og så videre?
— Ja, det er jo en faglig diskusjon her. Men grunnen til at vi konkluderer som vi gjør, er at dette kommer til å vedvare, dette er framtida. Og vi bør heller investere i tiltak som gjør husholdninger og næringsliv mindre sårbare for disse prissvingningene. Det er for eksempel bedre å investere i varmepumper og andre tiltak som gjør oss rustet til å møte den framtida vi vet kommer. Og vi må tenke gjennom dette før krisa er der.
— Vi i KÅKÅ er litt stolte av å ha introdusert begrepet «prispopulisme» under en debatt på Arendalsuka. Og det er vel nettopp en slik prispopulisme du er imot?
— Yes!
Livskvalitet i bånn
Kaski kommer ofte inn på begrepet livskvalitet. Jeg kommer til å tenke på danske Emma Holten, som er inne på lignende kritikk av et økonomifag som ofte glemmer det nære og helt grunnleggende – hvordan vi legger til rette for gode liv.
— I økonomifaget opererer man med abstraksjonen «homo economicus», enkeltmennesket som en rasjonell aktør som tar økonomiske valg til beste for en selv. Men man er i mindre grad opptatt av hva som gjør oss i stand til å leve gode liv. Det er nettopp den diskusjonen vi som samfunn i større grad må ta. Hva er målene våre? Hvilken økonomisk politikk sikrer gode liv framover? Jeg tror at veldig mange, kanskje særlig kvinner, skygger unna debatten om økonomi. Men vi bør alle mene noe om den, fordi den legger rammene for så mye av politikken.
— Og hvis man begynner å våge seg frampå og mene, blir meningene utfordret, så forstår man mer, og meningene blir enda mer underbygde. En god sirkel.
— Nettopp. Og der har KÅKÅnomics gått foran i mange år. Det har vært en inspirasjon for oss. KÅKÅnomics skjønte jo det før mange andre, at folk flest er interessert i økonomi. Kanskje særlig unge. Og de har lyst å lære. Og vi i Alm vil være en troverdig faktaleverandør, der de opplever at de lærer noe.
Arrangementer med Kari Elisabeth Kaski under KÅKÅnomics 2026:
