Fra KI-hype til styringsverktøy: Hva ledere må forstå nå. Masterclass med Silvija Seres.
Kunstig intelligens diskuteres ofte som teknologi. Men i praksis handler det om en helt ny logikk for verdiskapning. Det påvirker hvordan virksomheter tar beslutninger, hvor lønnsomheten ligger og hvem som får makt internt i organisasjonen.
Derfor er ikke KI et prosjekt for IT-avdelingen alene. Det er et lederansvar. Skal virksomheter lykkes, må toppledelsen forstå hvordan data og algoritmer endrer forretningsmodellen og hvordan de stiller de riktige spørsmålene.
I denne masterclassen går vi fra hype til styring.
Første del gir et konsentrert strategisk rammeverk: Hva betyr KI for ledelse, organisering og konkurransekraft?Andre del er en arbeidsøkt der deltakerne tar med egne utfordringer. Vi analyserer dem sammen, konkret og strukturert.
Dette er et rom for ledere og organisasjonsutviklere som vil diskutere KI som styringsverktøy, kilde til verdiskaping og KI som en del av virksomhetens samfunnsansvar.
Silvija Seres er en av Norges mest erfarne teknologistrateger. Hun har bakgrunn fra AltaVista i Silicon Valley, hun har vært direktør i Fast Search & Transfer og Microsoft, og hun sitter i dag i en rekke styrer i norsk næringsliv og offentlig sektor. Seres har doktorgrad i matematikk fra Oxford og en MBA fra INSEAD.
Seres kombinerer tung akademisk kompetanse med operativ ledererfaring, og hun er kjent for å gjøre avansert teknologi forståelig og strategisk relevant for styrerommet.
Del 1 – Strategisk ramme (ca. 60 min)
Foredrag:
· KI som infrastruktur, ikke verktøy.
· Hvor KI kommer fra og hvor KI er på vei.
· Data som strategisk ressurs.
· Organisatorisk omstilling.
· Hva styret og ledergruppen må forstå nå.
Målet er å gi deltakerne et felles språk og et analytisk rammeverk.
Del 2 – Rundbord: Konkrete problemstillinger (ca. 120 min)
Hver deltaker får inntil 5 minutter til å presentere én konkret utfordring eller beslutning de står i. Gruppen bruker deretter noen minutter på refleksjon og innspill. Silvija strukturerer samtalen og kobler tilbake til rammeverket fra første del. Dette gir bred deltagelse, konkret læring, kollektiv problemløsning og nye faglige relasjoner.