Vi elsker dem - og noen av oss hater dem. Har vi passert en grense for hvor mange kjæledyr vi kan tåle?

Det globale kjæledyrmarkedet er i dag verdt rundt 290 milliarder dollar og vil vokse til over 500 milliarder innen fem år. I Norge ble veterinærbransjen doblet fra 2008 til 2020, og dyremat i norsk dagligvarehandel har for lengst passert én milliard i omsetning.

For mange - særlig aleneboere - oppleves kjæledyret som livsviktig. Dyrene gir struktur i hverdagen og reduserer stress og ensomhet. Dette ble særlig synlig under koronapandemien, da kjæledyrpopulasjonen skjøt til værs med nesten 20 prosent.

Men til hvilken pris?

Frittgående tamkatter er det enkeltfenomenet som anslås å ta livet av flest fugler globalt. Tallet er mangfoldige milliarder. Bare i Norge dreper katter mellom 4 og 14 millioner fugler årlig - mange av dem på rødlista. For å legge nok en sten til byrden, kan det nevnes at den norske hunde- og kattebestanden har et klimaavtrykk tilsvarende drivstoffet til nesten 250.000 personbiler. 

Det er kanskje ikke så rart at flere nå også står fram som kjæledyrhatere: Gneldrebikkjer som forpester nabolaget. Hundeeiere som ikke plukker opp driten. Løskatter pisser og driter ned hagene til folk. Ustabile hunder som biter og dreper beitedyr - i verste fall også mennesker.

Hvilken verdi tilfører egentlig kjæledyrene samfunnet vårt? Og hvor stor pris er vi villige til å betale for å ha noen å kose med?

Maria Berg Reinertsen, økonomijournalist i Morgenbladet

Harald Birkevold, politisk redaktør i Stavanger Aftenblad

Med felre