Batterifabrikker, havvind, ammoniakk og hydrogen. Grønn industri har vært mantraet for regjeringer tilbake til Erna Solberg og er videreført av Støre. Staten skulle legge til rette og subsidiere, men hovedinitiativet skulle være privat kapital. Men det viste seg at kostnadene ble større, inntektene mindre og konkurransen fra utlandet kraftigere enn ventet. Stadig flere prosjekter ble lagt på is og andre sliter eller har gått konkurs.

Vi er i en situasjon der vår desidert største industri, oljeindustrien, går mot solnedgangen, samtidig som satsingen på grønn industri går i stå. Bør Norge lære av oljehistorien og bruke en aktiv stat til å legge grunnlaget for en livskraftig grønn industri? Er alternativet industridød i Norge? Kanskje vi må innse at grønn industri ikke er liv laga i et høykostland som Norge med europeiske energipriser?

Torfinn Harding, professor i økonomi ved Høyskolen Kristiania

Siri Kalvig, administrerende direktør i Nysnø

Hilde Nagell, rådgiver i Agenda, jobber med prosjektet omstilling av olje og gass i ZERO

Programleder TBA