Det er altfor lite kjent at Norge har en ubrutt tradisjon i rettsforvaltning og lokalpolitikk siden før Harald Hårfagre, nemlig tingsvesenet. Institusjonene knyttet til spesielt bondetinget og lagtinget, varte ved helt til formingen av herred i 1822, som altså ble kommuner etter at formannskapslovene ble vedtatt i 1837.

Fra denne tradisjonen har vi gjenopprettet benevnelser for både politiske og juridiske organer, slik som Stortinget. Tingsvesenet var viktig for lokal problemløsning så vel som for regional organisering, og bidro ikke bare til norsk politisk og juridisk tradisjon.

Grunnteorien om herskerens enhet med sitt folk og hva det hadde å si for å vurdere kvaliteten på styringen, ble overlevert og nedarvet i Vest-Europa gjennom normannerne, som erobret Storbritannia, for avgrensning av kongens makt, og kan sies å utgjøre idéhistorisk grunnlag for baronenes opprør og Magna Carta i England.

Titlestad går inn på tingets betydning og historie, mens Nicolaysen tar for seg hva vår tradisjon fikk å si for idéene om statsstyring i Europa, blant annet via Montesquieus skrifter.

Gjesteforeleser: Torgrim Titlestad, historiker og professor emeritus ved Universitetet i Stavanger. Titlestad har gjennom flere tiår arbeidet med norsk vikingtid, kongesagaene og Norges politiske historie i middelalderen. Han har vært en sentral drivkraft i arbeidet med å gjøre norrøn sagalitteratur tilgjengelig for et moderne norsk publikum, gjennom et omfattende forfatterskap og utgivelsesarbeid knyttet til Flatøybok, Tormod Torfæus’ Norges Historie og flere andre sagaverk, for første gang i moderne norsk oversettelse. Et kjennetegn ved Titlestads forfatterskap er viljen til å vende tilbake til kildene og stille spørsmål ved etablerte historiske fortolkninger. Årets bok 2026 «Kongenes Katedral» bygger på et langt liv med sagalitteratur og middelalderhistorie og presenterer dette i en rikt illustrert og tilgjengelig form for et bredt publikum.

Fast seminarleder: Bjørn Kvalsvik Nicolaysen