Hvor fri er kunstneren i dag? Hvem har makt i kunstverden? Kunstnerisk aktivisme er opp til hver enkelt kunstner og kurator, tenker vi gjerne. Men hvilke maktstrukturer finnes rundt om som muliggjør eller hindrer den kunstneriske friheten? Hvilke og hvor er disse maktstrukturene - og hvordan står det faktisk til her i Norge? 

I denne samtalen ser Kathrine Wilson og Mariann Enge nærmere på hvilket ansvar som hviler på kunstinstitusjonene. Samtalen har et nordisk blikk. Flere kunstkritikere har den siste tiden omtalt kunstinstitusjoner i Norge som særlig apolitiske og tannløse, med stadig mindre relevans og troverdighet. Hva skyldes eventuelt dette? Hvordan ser det ut utenfra? Finnes det andre føringer og begrensninger for sosialt og politisk engasjement? Hvor mye makt har institusjonene over mulighetene kunstnerne har til samfunnskritikk og aktivisme?

Kathrine Wilson er direktør ved Nitja- senter for samtidskunst, og var tidligere leder for Kunsthall Oslo. Nitja befinner seg på Lillestrøm og har spesialisert seg på norsk og internasjonal samtidskunst med fokus på yngre kunstnere. De ønsker å vise en samtidskunst som visualiserer refleksjoner omkring samfunnet, og fanger opp de brytningene og strømningene som eksisterer. 11. mai i år arrangerte Nitja en workshop i sivil ulydighet, som en del av Marte Eknæs sitt kunstprosjekt Infraaktiv. Dette har skapt en del sterke reaksjoner, og blant annet medført påstander som "Dette er ikke kunst" og forslag om kutt i statsstøtte. Eknæs har publisert følgende svar: «Det er en farlig tendens å true med å fjerne støtte til kunst man ikke liker. Støtte til kunst og kultur er en del av kjernen i et sunt demokrati.» Kathrine fulgte opp med følgende uttalelse: «Som institusjon legger vi til rette for kunstnerens undersøkelse; vår oppgave er å verne om ytringsfriheten og gi publikum et kunnskapsbasert rom for refleksjon, ikke å sensurere.» Kathrine kommer til Wonderful World for å fortelle mer om situasjonen Nitja nå står midt oppi.

Mariann Enge er utdannet litteraturviter, og har siden 2020 vært ansvarlig redaktør for det nordiske tidsskriftet Kunstkritikk. Hun har det siste året stilt flere kritiske spørsmål ved de største kunstinstitusjonene i Norge, som nylig i artikkelen Svakt og uansvarlig (Kunstkritikk, 28.04.25), der hun mener at «Munchmuseet profilerer seg som forkjempere for kunstnerisk frihet, men har total berøringsangst angående ytringsklimaet i dagens Tyskland.» I en tid der dagsavisene kutter kraftig i kunstjournalistikken, ser hun arbeidet med å opprettholde en offentlig samtale om kunsten som stadig mer presserende.

Programleder er Mona Mørk, kunsthistoriker, skribent og kunstanmelder for Dag og Tid