Av Kristoffer Hatteland Endresen, festivalsjef for KÅKÅnomics
Publisert 19. oktober 2026
Artikkelen er skrevet for KÅKÅnomics 2026
Kristoffer Hatteland Endresen, festivalsjef for KÅKÅnomics 2026
At Stavanger arrangerer økonomifestival for tiende gang – og at den fortsetter å vokse i popularitet – demonstrerer noe mange av oss kanskje hadde glemt: at økonomien først og fremst er et hjem.
Du husker presentasjonen vi holdt foran skoleklassen? Da vi med skjelvende stemmer og urolige hender stotret fram setningen vi hadde stjålet fra leksikonet: “økonomi kommer fra de greske ordene oikos, som betyr hus eller hjem og nomos, som betyr lov eller lære”.
Det skulle ta noen år før jeg forsto poesien i akkurat det. At økonomien kan være et lunt sted å komme inn når løvet legger seg sleipt mot brosteinen og nordavinden gjør gateløpene utrivelige – at en økonomifestival i oktober kan være et sted å føle seg hjemme.
Hvorfor oppleves dette så paradoksalt?
I det godes tjeneste
Hvis det er én ting det moderne økonomibegrepet ikke konnoterer, så er det vel det kjente og kjære, lune og varme. I stedet har vi lært å forstå økonomien som en motor, som drivreimer og tannhjul, noe industrielt og kaldt. Den alltid rasjonelle og optimaliserende Homo economicus – karikaturen fra økonomilæreboka – gjør ikke bildet så mye hyggeligere. Homo economicus krøller seg ikke under et pledd bare fordi det føles godt, eller kjøper en overpriset øl mens hun venter på en pubdebatt hun er usikker på hva skal handle om. Men så er Homo economicus heller ikke et ekte menneske, og økonomien er selvsagt ikke et mekanisk tannhjul. Nettopp derfor kan det fortsatt være noe å hente i den etymologiske begrepslæren fra skoledagene.
Både den antikke oikonomia og moderne økonomisk teori er opp tatt av å se på atferden vår som et forhold mellom hvilke mål vi har og hvordan knappe midler kan brukes til å nå målet. Samtidig går det et vesentlig skille her. Moderne økonomiteori er ganske likegyldig til om målet vi har satt oss er moralsk “godt” eller “dårlig”. I antikkens økonomiske tenkning, derimot, ble en handling først ansett som økonomisk rasjonell når den var rettet mot et prisverdig mål. De antikke filosofene hadde til og med en bestemt oppfatning av hva et slikt mål burde være: Å leve som filosof eller å delta aktivt i livet i bystaten.
Økonomi og empati
Med dét er vi tett på KÅKÅs formålsparagraf (hvis det i det hele tatt finnes noe sånt hos oss): Å bringe mennesker sammen i et fysisk uenighetsfellesskap for å kverulere, diskutere og bli klokere sammen. Dette formålet bygger først og fremst på en filosofi og moral, kan man tenke. Skulle vi ikke snakke om økonomi?
Her kan det være verdt å minne om at mannen som gjerne omtales som den moderne samfunnsøkonomi ens far, Adam Smith, var professor i moralfilosofi og at gjennombruddet hans var med verket The Theory of Moral Sentiments (1759). Det var her Smith utviklet den berømte figuren “den upartiske tilskuer”, altså personen som ser sine egne handlinger gjennom øynene til andre mennesker. Hos Smith er dette en forutsetning for at mennesker – egoistiske og selvopptatte, som vi egentlig er – skal kunne leve sammen og utvikle et godt samfunn (eller hjem, om man vil). Det moderne økonomifaget springer med andre ord ut fra et grunnleggende empatisk perspektiv om gjensidig forståelse og fredelig sameksistens.
Så, hvor var det det butta for økonomi-gutta? Hvordan ble faget så kjølig?
Tøyl egeninteressen
Dette er kanskje et vågalt spørsmål, men kan det tenkes at Smiths senere og langt mer innflytelsesrike verk, The Wealth of Nations (1776), har fått uforholdsmessig stor oppmerksomhet av etterkommerne hans? Det er tross alt her vi møter Smiths berømte, og tilsynelatende mer kyniske, formulering om at vi ikke får mat på bordet fordi slakteren, bryggeren eller bakeren ønsker oss vel, men fordi det er i deres egeninteresse. Spørsmålet er om ettertidens økonomer rett og slett har vært slappe stu denter og ikke fått med seg at Smith bare få år tidligere hadde brukt en hel bok på å understreke betydningen av å tøyle den samme egoismen eller egeninteressen og heller ta mer hensyn til hvordan handlingene våre virker på andre. Det er kanskje ikke så rart at det etter hvert ble kaldt der inne i maskinrommet.
På KÅKÅnomics kommer du ikke inn i et maskinrom. Du kommer til en gresk familiesammenkomst, og nå går diskusjonen høyt om hva vi skal prioritere å fikse på huset når våren kommer. Onkel Adam har allerede på pekt at takrenna er lekk og at kledningen kunne trengt et strøk. Var det andre ting?
Velkommen hjem og god festival!