Økonomifaget har forandret seg kraftig de siste 30 årene. Finanskrisen utfordret økonomers forståelse av finansmarkedene. Klimakrisen utfordrer forholdet mellom økonomien og naturen. Kunstig intelligens og geopolitisk uro reiser nye spørsmål vi ennå ikke kjenner svarene på. Men har dette satt spor i det økonomistudentene lærer?

I en ny rapport fra Rethinking Economics kommer det fram at pensum i samfunnsøkonomi i stor grad har stått på stedet hvil i 30 (!) år, mens verden og forskningen har beveget seg videre. De etterlyser større bredde i teoriene studentene møter, og stiller spørsmål ved om én dominerende tradisjon fortsatt får definere hva økonomisk kunnskap er.

Er økonomiutdanningen virkelig for ensidig? Trenger ikke studentene en felles faglig grunnmur før de kan utforske alternative perspektiver? Hvor mye skal pensum endres i takt med samfunnsutviklingen? Og hvem skal avgjøre hvilke teorier som fortjener plass?

Kari Elisabeth Kaski, leder i Alm senter for økonomisk politikk, og en sentral stemme i debatten om økonomisk politikk, omstilling og bærekraft.

Martin Blomhoff Holm, førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på makroøkonomi, pengepolitikk, finanspolitikk og økonomisk ulikhet.

Alexander Tropé Stenhagen, leder i Rethinking Economics Norge og nyutdannet samfunnsøkonom.

Programleder er Marie Storli, samfunnsøkonom og rådgiver i LO. Hun har lenge arbeidet med spørsmål knyttet til økonomisk tenkning, bærekraft og faglig mangfold i økonomiutdanningen.