Både staten og Norsk Bondelag er enige om at norske kyr skal fôres med metanhemmere. Dette er kjemikalier som griper inn i fordøyelsesprosessen, slik at kyrne vil kunne slippe ut opp til 15-20 % mindre metangass når de raper og promper. På den måten kutter man klimautslipp fra landbruksnæringen.
Diskusjonen går heftig i lokalaviser og sosiale medier. Mange bønder, forbrukere og andre er skeptiske til å tukle med naturen og kuas finstemte fordøyelsessystem. Aksjonen mot tvangsbruk av Bovaer samlet 40.000 underskrifter på en uke. Mange er skeptisk til å konsumere melk og kjøtt fra kyr som har fått i seg metanhemmere. Både Tine har sluttet å selge «fremtidsmelk», og Q-meieriene har trukket «klimamelk» fra markedet. Gro Hommo som driver ysteriet Lega på Rauland sier til NTB at «Kunder ringer og lurer på om vi bruker metanhemmere. Hvis vi gjør det, vil de ikke ha osten vår». Ernæringsbiolog Marit Kolby har kalt det et usikkert eksperiment med dyrehelse, og mener det heller ikke er gjort gode nok studier på helserisiko for bøndene. Men folk i MetanHub, et forskningsprosjekt ledet av TINE om metanreduksjon fra norske drøvtyggere, mener Kolby uttaler seg om ting hun ikke har greie på. Vi vet at dette er trygt, hevder de.
Er kritikken bare folkets uinformerte (metanrike) rap, eller er vet vi nok til å si at dette er helt ufarlig for miljø, kyr og mennesker? Hva blir kostnadene ved å innføre dette i norsk landbruk? Hva med bønder som ikke ønsker å være med på dette? Sannsynligvis er det et krav om å bruke metanhemmere for å få husdyrtilskudd. Og hvordan skal småbønder som driver med mye utmarksbeite få til dette? Og ikke minst - hva hvis kundene ikke vil ha metanhemmede produkter?
I panelet:
Ståle Hustoft, leder i Rogaland bondelag
Kathrine Kinn, bonde, skribent og forfatter av boka En bondefortelling (2023)
Ola Nafstad, fagdirektør i Animalia
Programleder: Tom Hetland, tidligere sjefredaktør i Stavanger Aftenblad