Hvor rik bør den norske staten bli? Hva er egentlig begrunnelsen for at staten sparer på vegne av folket? Og bør vi ikke bruke pengene snart, nå som mange snakker om at de plutselig kan forsvinne?

«Keep what ya got, by giving it all away.» synger Ian Brown. Ja, hva er egentlig begrunnelsen for at staten sparer på vegne av folket? Standard økonomisk teori tilsier at folk styrer pengene sine best selv, mens statlig sparing er en form for paternalisme. Og hvorfor denne grenseløse tilliten til at staten ikke sløser bort pengene våre - ja, at de en dag havner i hendene på en autokrat? Kan ikke den rike staten også gjøre oss mindre produktive - et land av rent seekers?

Det murrer i verden, og oljepengene til Norge står ikke trygt. En av dem som har vært tydeligst på hvor sårbart Statens pensjonsfond utland er, er fondsjefen sjøl, Nicolai Tangen. Det finnes ikke et eneste eksempel på at et land har kunnet holde på slik rikdom.

Er fondet også i ferd med å bli så stort at det utgjør en sikkerhetspolitisk risiko for Norge, hvor vi i verste fall opplever at sterke makter rundt oss konfiskerer pengene våre? På denne bakgrunn er det betimelig å spørre: Er det ikke bedre å «sløse bort» pengene enn å ruge på dem helt de plutselig forsvinner?

Én idé kunne være å dele fondet ut til oss borgere, så vi kan forvalte pengene selv. Men hva med å tenke større og mer altruistisk? Hvis vi vil, kan vi gjøre Norge til den største globale velgjøreren verden noen gang har sett. Men hvem fortjener pengene? Norge har til orientering 22 000 milliarder NOK på bok.

Medvirkende:

Øystein Olsen, rådgiver i tankesmien Civita og tidligere sentralbanksjef

med flere

Programleder er Ola Kvaløy, professor og dekan ved UiS Handelshøyskolen

Flere deltakere TBA