Da Frp-rådgiver Hårek Hansen omtalte norskpakistanere som «minusvarianter», gikk det ikke så godt for ham, naturligvis. Begrepet har røtter i rasehygienisk tenkning, men brukes også av og til som en samfunnsøkonomisk betegnelse på mennesker som mottar mer fra fellesskapet enn de bidrar med.

Så hva skjer hvis vi retter regnestykket mot nordmenn flest?

Som et ledd i den etterfølgende debatten, beregnet Statistisk sentralbyrå (SSB) hva en gjennomsnittlig nordmann koster staten gjennom et helt liv. Konklusjonen var oppsiktsvekkende: De aller fleste av oss mottar langt mer fra fellesskapet enn vi betaler inn.

Men hvordan fører man et rettferdig regnskap over et menneske? Gir det noen mening å tenke på denne måten? Hvor langt kan et regneark definere verdien av et liv?

Julia Eikeland, stortingsrepresentant (Ap)

Lars Kolbeinstveit, filosof i tankesmien Civita.

Kalle Moene, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo.

Erling Holmøy, forsker i Statistisk sentralbyrå, SSB.

Programleder TBA