Da Frp-rådgiver Hårek Hansen omtalte norskpakistanere som «minusvarianter», gikk det ikke så godt for ham, naturligvis. Begrepet har røtter i rasehygienisk tenkning, men brukes også av og til som en samfunnsøkonomisk betegnelse på mennesker som mottar mer fra fellesskapet enn de bidrar med.
Hva skjer hvis vi retter regnestykket mot nordmenn flest?
Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet hva en gjennomsnittlig nordmann koster staten gjennom et helt liv. Konklusjonen: De aller fleste av oss mottar langt mer fra fellesskapet enn vi betaler inn.
Men hvordan fører man et rettferdig regnskap over et menneske? Hva fanger tallene opp og hva kommer ikke med i beregningen? Ja, hvor langt bør et regneark få definere verdien av et liv?
Lars Kolbeinstveit, filosof i tankesmien Civita.
Kalle Moene, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo.
Erling Holmøy, forsker i Statistisk sentralbyrå, SSB.
Programleder er Marie Storli, samfunnsøkonom og rådgiver i LO.