Kunnskapsformidling er en av litteraturens åpenbare oppgaver, særlig romansjangeren har alltid vært brukt til å samle og formidle kunnskap om verden.

Karl Ove Knausgård er sammen med Jon Fosse Norges mest kjente forfatter, han fyller romanene med lange utlegninger om alt fra historie og idéhistorie til kvantefysikk. Burde vi legge kunnskapsformidleren Knausgård under lupen, når han fra roman til roman eksellerer som idéhistoriker, historiker, ltteraturforsker, kunsthistorikerer og nå sist også som kvantefysiker?

Samtidig er det dårlig tone i det litterære miljøet å gå i rette med den kunnskapen forfattere formidler. Tåler bøkene dette? Hva er forholdet mellom skjønnlitteraturen og vitenskapen? Hvordan ser leserkontrakten ut for den kunnskapsformidlende skjønnlitteraturen?

Kjetil Jacobsen innleder til debatt, flere deltagere TBA.