Da Erlend Mørck forleden intervjuet SV-leder Kirsti Bergstø i «Mørck og makta», og kom med en to-pils-mening om at; «Jeg mener at alle nordmenn burde være organgdonorer som standard, og så får du heller melde deg ut om du synes det er ekkelt», så lo SV-lederen og sa: «Mener du at det er en to-pils-mening?». Hun fortsatte med å si at det jo er utrolig mange som mener akkurat det, uten to pils. Og her er vi ved kjernen i problemet, og gåten vi vil prøve å  BELYSE i kveld.  

Hvorfor har ikke norske politikere gjort som sine finske kollegaer, som er blant dem som har innført en slik donorordning; hvor man eventuelt må melde seg av organdonorsystemet? I stedet har Norge et system hvor man må melde seg på som organdonor. Dette samtidig som meningsmålinger viser at 80% av folket gjerne vil være organgdonor. 

I mars i år kom rapporten fra Nasjonal arbeidsgruppe med mandat «Vurdere og realisere potensielle donorer», med fokus på alle 28 donorsykehus i Norge. Rapporten sier: «Det er i dag et økende gap mellom antall tilgjengelig for transplantasjon og antall organer tilgjengelig. Donasjonsraten i Norge har vært synkende de siste årene sammenliknet med våre naboer.»

Rapporten kommer med mange forslag til forbedring. Vi har invitert et faglig kompetent panel til KÅKÅnomics for å drøfte situasjonen og rapportens mange forslag.

Innledninger ved Stein Jåtten og Mimi Haugvaldstad Kleiberg (nyretransplantert), om livet før og etter donororgan 

Paneldeltagere - 

Janne Marlene Gripheim, avdelingsleder ved avdeling for transplantasjonsmedisin, ved OUS Rikshospitalet

Pål-Dag Line, overlege ved Seksjon for transplantasjonskirurgi, avdeling for transplantasjonsmedisin, ved OUS Rikshospitalet, professor ved UiO

Jannicke Horjen Møller, overlege intensivavdelingen ved Stavanger universitetssykehus, ansvar for donorevaluering ved SuS    

Programleder er Stein Jåtten, psykolog som har jobbet mye både med klinisk arbeid og med toppledere og organisasjoner, står selv i donorkø