Verdens største land med vekstøkonomi og svekket demokrati
Av Elisabeth Eide
Forfatter, medieforsker og professor emeritus OsloMet
Artikkelen ble først publisert i KÅKÅnomics festivalavis 13. oktober 2023
Narendra Modi. Illustrasjon: Annelin Hals Müntzer-Høyvik
I forrige århundre ble India ofte assosiert med ekstrem fattigdom, kastevesen, Gandhis innsats og norsk utviklingshjelp. Mye har endret seg. I dag blir verdens mest folkerike stat betraktet som et lovende marked for investorer, med en middelklasse på rundt en halv milliard mennesker. India leverer velutdannede og attraktive IT-ingeniører til Nord-Amerika og Europa, antallet CEO-er og politiske ledere med indisk bakgrunn er forbløffende.
Kina og USA rivaliserer i Asia, mens de regionale stridighetene mellom «de framvoksende økonomiene» Kina og India ennå går under radaren.
2014. 2019. 2024. Hvert femte år har India nasjonalt valg, og i mai 2024 kan statsminister Narendra Modi, lederen for det hindunasjonalistiske partiet BJP, vinne for tredje gang. Modi er kåret til verdens mest populære statsleder og har hatt stor medvind i framrykningen fra sin posisjon som førsteminister i delstaten Gujarat. Nylig ledet han G20-toppmøtet som i Delhi, mens hjemlandet ble presentert som Bharat (hinduenes land) og fikk i en fart retusjert tegn på ekstrem fattigdom., samtidig som statistikken viser færre fattige enn før. G-20-møtet falt sammen med Indias vellykkede romferd som fikk hele landet til å juble.
Men det fins skår i glasuren. I 2021 satset BJP stort på å vinne delstatsvalget i Vest-Bengal, men tapte for Trinamool Congress, et utbryterparti fra Kongresspartiet, lenge det ledende partiet i India. I januar 2022 måtte Modi-regjeringen trekke tilbake tre lovforslag som gjaldt liberalisering av landbruket, etter en av de mest omfattende protestaksjonene India har sett i nyere tid. Rasende bønder beleiret hovedstaden, og opposisjonsleder Rahul Gandhi steg opp på en traktor og sluttet seg til demonstrantene.
Aksjonen var viktig, siden flertallet av inderne ennå bor på landsbygda, som består av 600 000 landsbyer. Der står kastevesenet ennå sterkt, og dalitene (de såkalte «uberørbare») blir grovt diskriminert.
BJPs kampanjer for å blankpusse India som stormakt slår an hos hundrevis av millioner. Ifølge den franske India-forskeren Christophe Jaffrelot er hemmeligheten bak partiets og Modis suksess at de klarer å appellere til ambisjonene hos den tallrike lavere middelklassen, de som ennå ikke har sikret seg en trygg tilværelse, men som håper å klatre oppover. Dessuten appellerer Modi til alle hinduer på tvers av kaste, men i praksis er noen mye likere enn andre.
Fra 2005-2021 ble 415 millioner indere ‘løftet ut av fattigdom’, som det heter. På tross av denne positive utviklingen (under ulike politiske ledere) har India ifølge Verdensbanken minst 24 prosent av verdens fattige, de utgjør 364 millioner mennesker. Blant daliter, adivasier (stammefolk) og muslimer er andelen fattige høyere enn snittet. Indias fattige rommer motsetninger knyttet til religion, kaste og politikk og dette bidrar til barrierer mellom ikke-privilegerte grupper.
Indias brutto nasjonalinntekt per hode er i sterk vekst, og utgjorde i fjor 2380 dollar, opp 11 prosent fra 2021. Tross veksten ligger India lavere enn Indonesia, Malaysia, Thailand, og nabolandet Bangladesh, og ikke minst Kina, med 12150 dollar. Indias viktigste eksport ved siden av velutdannede ingeniører finner vi innen elektronikk, maskiner og turbiner og ikke minst farmasøytiske produkter, der landet har 20 prosent av verdensmarkedet.
Parallelt med den økonomiske veksten pågår en hindutva-prosessen, en politikk for å gjøre India til en rendyrket hindustat. Hindutva har hundre år gamle røtter. BJP har sammen med den militante moderorganisasjonen RSS sørget for at denne prosessen pågår både fra toppen og nedenfra. I og rundt disse finnes flere som hyller Mahatma Gandhis morder, Nathuram Godse, siden de mener Gandhi var for ettergivende overfor muslimer.
Parallelt blir muslimene, 15 prosent av befolkningen, utsatt for marginalisering i form av statsborgerlover som gjør dem til annenrangs borgere. Par der mannen er muslim og kvinnen hindu, risikerer å bli fysisk angrepet, i verste fall drept. Det samme gjør personer som konverterer fra hinduismen til kristendommen, og daliter som tradisjonelt har i oppgave å flå døde kyr, men som blir mistenkt for å drepe dem. Slike angrep skjer hyppigere enn før. Historien om mogultiden blir retusjert i lærebøker, og akademikere som opponerer risikerer å bli arbeidsledige. India synker på den globale pressefrihetsindeksen og er nå nummer 161 av 180, mens Norge topper listen.
Innad øker klasseforskjellene. Ifølge Oxfam disponerte den rikeste ene prosenten i 2021 nær 41 prosent av Indias rikdom, og fra 2020 til 2022 økte antall dollarmilliardærer fra 102 til 166. Spørsmålet om skattlegging av de rikeste er brennbart. Indias rikeste mann, Gautam Adani, har råd til å betale. Formuen hans økte fra 2021 til 2022 med 46 prosent. Hos de femti prosentene som må klare seg med tre prosent av formuen og leve på rundt/under tre dollar per dag, er det lite å hente.
For alle som interesserer seg for India, er utfordringen å se lenger enn til den økonomiske veksten og oppdatere seg på et samfunn som ifølge det svenske instituttet V-Dem blir karakterisert som autokrati med valg. ∎
