Velkommen inn i undringsfellesskapet
I årets Wonderful World lodder vi dypt: Vi går dypt ned psyken og utforsker det ubevisste, vi utforsker universets dype tid og klodens dyphav. Hva er forbindelsen? Det er like avgjørende, fremmed, rikt — og utilgjengelig. Temaer å undre seg over, med andre ord.
Nok en gang har vi i KÅKÅ stablet på beina Wonderful World — Den nordiske festivalen for filosofi og vitenskap. Ikke verst, med tanke på alt annet KÅKÅ har stått oppe i. Vi har utvidet staben og etablert KÅKÅ — Huset for undring, uenighet og demokratisk innovasjon i Breitorget, som skal fylles med debatter, samtaler, bykamp, dokumentarfilmer, workshops og mye mer året gjennom. Vi har etablert Stavangerpanelet — Norges første folkepanel. Og vi har allerede startet en serie med kulturdebatter i vår, som avsluttes på Wonderful World.
Mange var skeptiske til ideen om en storslått filosofi- og vitenskapsfestival i trauste, nedpå Stavanger. Men vi har på kort tid opparbeidet et rykte som en av de mest intellektuelt spennende festivalene i Norge, for ikke å si i Norden. I alle fall den mest varierte! Som vanlig byr vi på en nærings-, farge- og smaksrik intellektuell magnum-godtepose, hvor du finner alt fra Satan til Habermas og David Bowie, og man diskuterer alt fra fri vilje til fiskeriforvaltning, Foucault og fascismens massepsykologi.
Vi er fortsatt tro mot visjonen: Å utforske nye tankestrømmer og formidle den nyeste forskningen — ofte helt der i fronten, hvor vitenskapen famler og trenger støtte fra filosofien. Spørsmålene vi tar opp er gjerne store, overgripende og avgjørende for fremtiden. Og de strekker seg utover det flyktige mediekjaset.
I årets festival lodder vi dypt. På mange måter. Vi går dypt ned psyken og utforsker det ubevisste, dette området vi vet fins og preger oss sterkt, men som vi per definisjon ikke helt kan oppfatte. Den sveitsiske psykologen Carl Jung er et opplagt navn her. Vi utforsker dyphavet — hva vet vi, og hva kan vi vite, om dette massive området som er så formende for livet på kloden? Kan dyphavet ses på som naturens motstykke til psykens ubevisste? Like avgjørende, fremmed, rikt — og utilgjengelig?
Dessuten det dype rommet. Vi får besøk av Adriano Fontana som leder en forskningsgruppe som bruker James Webb-teleskopet til å utforske de tidligste strukturene i universets barndom. Se fram til oppdaterte, spektakulære foto! Og som vi vet — det vi observerer milliarder av lysår borte i rommet, er milliarder av år tilbake i tid. Da er vi inne på den dype tiden, begrepet vi bruker om de kolossale tidsrom i kosmos’ og klodens historie, et tema vi også skal belyse.
Gåtene rundt liv og død blir også tatt opp. Hva kan vitenskapen egentlig si om dette? Hva kjennetegner liv egentlig? Det har vært en rivende utvikling i dette feltet, og vi aner stadig mer av den iboende intelligensen i alt liv, også plante- og dyreriket, helt ned på cellenivå. Noe den britiske forfatteren Melanie Challenger vil ta opp. Og er denne intelligensen kun kroppsliggjort, eller finnes noe som kan overleve døden? Dett kan den svenske legen Hans Zingmarks forskning på nær-død-opplevelser kanskje kaste lys over. Et perspektiv som til nå har vært utelukket i debatten om hvordan vi forholder oss til døden og de døende. Men vi er ikke fremmed for å trekke det inn.
Kunstig intelligens er uten tvil den mest omveltende teknologiske nyvinning på svært lenge, og denne tsunamien vil endre samfunnet — og oss selv — på uante måter. Vi trenger å tenke over hva dette vil kunne bety, og vender blikket mot de helt overgripende problemstillingene. Hva skjer når KI får handlekraft — evnen til å ta «intelligente» avgjørelser og utføre dem? En evne som tradisjonelt har vært forbeholdt bevisste, levende vesener? Kan KI fungere et speil for oss, og får oss til å tenke over hva som egentlig er det genuint menneskelige?
Og hva med KI i skole og utdanning? Hva skjer når barn og unge får tilgang på dette formidable verktøyet? Vil vi falle for fristelsen til å overlate den slitsomme jobben med å tenke og skrive til KI — med et kognitivt havari blant den oppvoksende generasjon som følge? Eller åpner KI tvert imot et formidabelt nytt mulighetsrom (sorry) for læring og informasjonsbehandling?
Antidepressiva har i løpet av et par tiår blitt et av de mest brukte legemidlene. Depresjon skyldes ubalanse i serotoninnivåene, og antidepressiva gjenoppretter balansen. Dette er i alle fall det vi få høre. Men hva om det ikke stemmer? Den britiske psykiateren Joanna Moncrieff er overbevistom at dette mangler støtte i forskningen, og at vi ofte medikaliserer utfordringer som egentlig bunner i livskriser og sosiale forhold. Eller utfordringer som simpelthen er en del av det å være menneske.
Var det noe mer da? Ja — mye mer! Dette er bare noen glimt av de over nitti samtalene, debattene og foredragene. I tillegg utekonserter, stands, matboder, og mulighet for å hente deg inn og finne roen i Pusterommet. Og for de som ønsker å gå et hakk dypere inn i stoffet tilbyr vi en håndfull workshops: Om filosofisk tenkning. Om jungiansk drømmetolkning. Og om hvordan restaurere natur og bruke den på en mest mulig skånsom måte.
Wonderful World ville ikke vært mulig uten alle som er involvert. De fortjener mange tusen takk: Vårt eminente programråd med deltakere fra UiS, VID og SUS. Det solide nordiske redaksjonsrådet. Staben i KÅKÅ. De mange titalls frivillige. Kommunen og fylket. Tou Scene. Og sist, men absolutt ikke minst, våre gode støttespillere som gjør det finansielt mulig.
Det er bare å finlese programmet og plukke fra godteposen av stimulerende smågodt. Man skal være rimelig nysgjerrighetshemmet for ikke å finne noe av interesse. God festival!