På tross av klimaskepsis og konspirasjonsteorier, er det store bildet at vitenskapen har blitt stadig mer dominerende i samfunnet de siste hundreårene. Vi forstår verden mye bedre, og kan kontrollere og manipulere den ved hjelp av teknologi. Dette har gitt oss en enorm økning i levealder og en materiell velstand uten sidestykke. Men også store skyggesider: økologisk ubalanse og utarming av klodens ressurser.
Allerede sosiologiens far Max Weber hevdet at det moderne samfunnet utvikler seg mot et «rasjonalitetens jernbur», der vitenskapelig tenkning dominerer i stadig flere sektorer av samfunnet. Denne vitenskapens kolonisering av livsverdenen var også den tyske politiske tenkeren Jürgen Habermas opptatt av.
Har den vitenskapelige tenkningen gått for langt, strekker den seg ut over områder der den strengt tatt ikke fungerer? Har vi fått en scientisme – troen på at alle viktige livsspørsmål best lar seg besvare ved hjelp av vitenskapelige metoder? Har vitenskapen bidratt til å utarme vår livsverden - som om en åndelig dimensjon av livet har tørket inn?
Mye tyder på at vi i senmoderniteten ser en uventet revitalisering av religion og spiritualitet. Er dette en positivt og fruktbar utvikling? Eller er det en fare for at stadig flere søker tilflukt i religiøs fundamentalisme – og vitenskapsforakt og konspirasjonsteorier?
Ja, hva skal vi egentlig mene om forholdet mellom religion og vitenskap? Er de ikke-overlappende områder, som biologen Stephen Jay Gould sa? Kan man tro på både religion og vitenskap? Kan de forenes – eller er de evige motsetninger, der man må velge én av to?
Når går vitenskapen for langt? Og når går religionen for langt?
I panelet:
Åste Dokka er teolog, ordinert prest, forfatter og fast kommentator i Vårt Land
Anders Kvellestad er forsker innen teoretisk fysikk ved Universitetet i Oslo
Lars Fr. H. Svendsen er filosof og forfatter
Jørg Arne Jørgensen er skribent, religionsviter og festivalsjef for Wonderful World
Programleder: Kamilla Østerberg, filosof og redaktør for Salongen - nettidsskrift for filosofi og idéhistorie