Klimaendringene skjer raskt i nord, og i takt med at isen smelter, blir enorme havområder åpne og tilgjengelige. Dette får store konsekvenser for forsvar, geopolitikk, økonomi og miljø. Arktis er ikke lenger et fjern utpost av verden, men en arena for stormaktsrivalisering og strategisk kappløp.
Men hvem har egentlig rettighetene i Arktis? Ulike lands økonomiske soner i havet kolliderer, det finnes flere «smutthull», og store havområder ligger fortsatt uten klar jurisdiksjon. Russland har lenge markert seg, og krever store områder utenfor sin allerede svært omfattende økonomiske sone. I 2007 plantet de et russisk flagg på havbunnen under Nordpolen, en symbolsk handling som ble lagt merke til og kritisert. Og Trumps utspill om å kjøpe Grønland må selvsagt ses i sammenheng med Arktis’ økende betydning.
Og til tross for sin geografiske avstand, er også Kina tungt inne i kappløpet. Landet bygger nå flere isbrytere enn Russland og Vesten til sammen, og ser Arktis som en kilde til fisk, energi, mineraler og sjeldne jordarter som er avgjørende for det grønne skiftet og fornybarindustrien som de er verdensledende i. Og nye passasjer gjennom Polhavet forkorter avstanden mellom Kina og Europa betraktelig.
Og sist men ikke minst, er Arktis av avgjørende betydning militært og sikkerhetspolitisk. Krigen i Ukraina har skjerpet frontene mellom Russland og NATO, og i Arktis er det i stor grad nettopp Russland og NATO-land som konkurrerer om innflytelse og kontroll. Og Norge spiller en nøkkelrolle som NATOs øyne og ører mot vår nabo i øst.
Hva er stoda i Arktis i dag? Hva betyr stormaktsrivaliseringen og den økte militariseringen for Norge? Hvordan skal vi balansere forsvar, ressursforvaltning og miljøhensyn i en region som endrer seg raskere enn noen gang?
I panelet:
Katarzyna Zysk er professor ved Institutt for forsvarsstudier med særlig vekt på sikkerhet i nordområdene og Arktis, samt russisk militær doktrine og strategi.
Programleder: Sten Inge Jørgensen, utenriksjournalist i Morgenbladet og forfatter.
Flere deltakere kommer