Matematikk er overalt – i naturen, teknologien, kunsten og selve universets struktur. Men samtidig er den et gåtefullt fenomen.

Hva betyr det at visse matematiske strukturer, som f.eks. den såkalte fibonacci-tallrekken, synes å dukke opp overalt – fra galakser til dyr og blomster? Og hva med forholdet mellom toner, eller planetbevegelsene? Og symmetrien og strukturen i kroppen vår? Hvordan kan det ha seg at verden i så stor grad lar seg beskrive matematisk - og hvorfor er en så grunnleggende lov i universet som Einsteins energiligning, så frapperende enkel som E = mc2?

Både Kepler, Galileo og Newton trodde at matematikken var naturens språk. Fordi vi har lært oss dette språket kan vi forstå når naturen snakker til oss. Er dette håpløse fantasier? Eller var de inne på noe?

Hvordan, og hvor - og kanskje også hvorfor - finnes matematikken i verden? Er den et språk vi bruker for å beskrive virkeligheten, eller er den en fundamental del av virkelighetens natur? Oppdager vi matematikken, eller konstruerer vi den?

I panelet:

David Ploog, førsteamanuensis i matematikk ved Universitetet i Stavanger

Are Raklev, professor i teoretisk fysikk ved Universitetet i Oslo

Ståle Gundersen, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Stavanger, med spesiell interesse for vitenskapsfilosofi.