For et par år siden ble en historisk naturavtale undertegnet av Norge og 195 andre land. Ett av fire hovedmål handler om såkalt naturrestaurering, 30 prosent av all natur som er delvis ødelagt skal være tilbakeført eller restaurert innen 2030.

Det er nok å ta av: Skoger, myrer, fjorder, vassdrag og havområder. Men her til lands skjer det lite. Selv om vi tror at vi har masse natur å ta av, er snart ikke noe villmark eller naturskog igjen i Norge. Det er visst viktigere å bygge ned natur for enda mer kraft, hyttefelt og fire felts motorveier.

Hva innebærer naturrestaurering egentlig? Hvordan kan man gjøre dette i praksis i de ulike naturtypene? Hvordan arbeider man med dette i Norge? Og hva er forskjellen på naturrestaurering og såkalt “rewilding”, slik man gjorde i Yellowstone nasjonalpark i USA? Man introduserte ulver og lot ellers økosystemet være i fred, og resultatet ble en kaskade av positive virkninger på miljø og biomangfold.

Kan naturrestaurering og rewilding være en måte å få opp lokalt engasjement på, når man faktisk ser konkrete resultater, at fisken kommer tilbake i elva, fjorden blir renere, skogene fulle av liv og fuglene, insektene og amfibiene vender tilbake til våtmarksområdene?

Med:

Marit Beate Kasin, journalist og forfatter av Brageprisnominerte boka «Naturparadokset. Om naturen vi mister og hvordan vi kan få den tilbake» (2024).

Cathrine Stabel Eltervåg, Fylkesmiljøvernsjef i Rogaland

Flere deltakere TBA